Wonderworld
II

Norsk-italienske Wonderworld er omsider ute med sitt andre album II. Hva har skjedd siden sist? Har de forspist seg på pizza og pasta? Jeg kan betrygge alle med at det har de definitivt ikke. Bandet serverer fortsatt klassisk hard rock fra øverste hylle, like velsmakende som en iskald Peroni en varm sommerdag. II er en anelse roligere og mer blå enn debuten, uten at det gjør noe som helst. Albumets sterkeste spor er Remember My Words, Elements og Evil In Disguise, der trioen spar på med det de har av krutt. Roberto Tiranti, høres nesten også mer ut som Glenn Hughes enn Glenn Hughes selv. Et meget sterkt og variert oppfølgeralbum spekket med sjel, dynamikk og kraftfulle låter. Og gledeligvis enda et hakk bedre enn den strålende debuten! (8.5/10)

Pål J.Silihagen