Wolves in the Throne Room
Primordial Arcana
Relapse Records
Ingenting tilsier at ikke Primordial Arcana er den rette blandingen av episk black metal og mollstemte toner som kan speile høstfølelsen for dem av oss som trives best med solskinn og badebukse.
I forkant av dette plateslippet har bandet vært lure ved å to måneder i forveien begynne en gradvis avsløring av hva de har i ermet. De har nemlig sluppet totalt tre musikkvideoer nå i forkant av platen. Låtene som har fått et slikt visuelt akkompagnement er Mountain Magick, Spirit of Lightning, og sist, for bare knappe uken siden, Primal Chasm (Gift of Fire). Videoene passer ypperlig til bandets uttrykk, og isolert er de alle gode nok til å rettferdiggjøre en musikkvideo. Det er nettopp dette som er en av styrkene ved Primordial Arcana, at samtlige låter både kan stå på egne ben, men også at det gjennomsnittlige nivået er såpass høyt at nær sagt hvilken som helst låt kunne bli plukket ut til singelslipp. De er alle velkomponerte, velproduserte, episke, tunge og dystre. Samtidig er det låter med individuelle særtrekk nok til at hele lytteprosessen holder på oppmerksomheten. Små krumspring på instrumentfronten bidrar en del til dette inntrykket. Eksempelvis finner en bruk av harpe i Spirit of Lightning, og blåsere på Primal Chasm (Gift of Fire), for å nevne noen eksempler. Låtene varierer noe i lengde, og samtidig må det nok sies at den lengste låten, Masters of Rain and Snow også har hakket mer intense partier enn de andre låtene, med full pinne og blastbeats. Merk deg at det likevel er plass til en rolig sekvens med klassisk gitar midt i alt drivet. Dette er også noe en merker seg, at Wolves in the Throne Room har fått til en god dynamikk innad i platen, og at kontrastene mellom ulike uttrykk får veksle passende og vokse inn i hverandre, gjerne med noen ledemotiver som en returnerer til i løpet av den enkelte låt.
Da platen først snurret ble det forsøkt å finne ut hva dette egentlig minnet om, og et band utpekte seg ganske raskt fra minnebanken, nemlig Agalloch. Ved nærmere undersøkelse er dette ikke en uvanlig assosiasjon, for det er tilsynelatende 135 brukere av Encyclopedia Metallum (per 19.08.21) som er enige om at Agalloch er bandet som minner dem mest om Wolves in the Throne Room, noe som gjør de to bandene til dem med høyst grad av samsvar basert på disse subjektive formeningene hos brukerne. Likevel er det tydelige forskjeller hos de to bandene. Der Agalloch til tider fremstår mer folkete, og tro det eller ei, mindre tungt og dystert. Det er også mulig å spore likheter mellom Wolves in the Throne Room og slikt som Drudkh og Negura Bunget, noe som åpenbart også gjør at en kan tenke seg at en viss bergenser fra 90-tallet er en av inspirasjonskildene hos bandet. Dette er foruten det bandet selv også har påpekt, at det er naturen og nærheten til den, til sjø og regnskog og dyrelivet en finner der som har inspirert dem. Akkurat dette bærer også Primordial Arcana preg av, for det årvåkne øret vil flere steder kunne høre samplede klipp av skogens ulike skapninger.
Etter en uke med temmelig mange runder er konklusjonen at platen fremdeles vokser, og at favorittlåtstempelet forflyttes innbyrdes blant de syv sporene (et åttende spor, Skyclad Passage, slippes etter sigende som bonusspor). Slike tendenser hos en plate er som regel et tegn på en plate med potensielt lang levetid. (9/10)
Pål Teigland Lystrup