Stikkordarkiv: Wolves in the Throne Room

Wolves in the Throne Room – Primordial Arcana

Wolves in the Throne Room
Primordial Arcana
Relapse Records

 

Ingenting tilsier at ikke Primordial Arcana er den rette blandingen av episk black metal og mollstemte toner som kan speile høstfølelsen for dem av oss som trives best med solskinn og badebukse.

I forkant av dette plateslippet har bandet vært lure ved å to måneder i forveien begynne en gradvis avsløring av hva de har i ermet. De har nemlig sluppet totalt tre musikkvideoer nå i forkant av platen. Låtene som har fått et slikt visuelt akkompagnement er Mountain Magick, Spirit of Lightning, og sist, for bare knappe uken siden, Primal Chasm (Gift of Fire). Videoene passer ypperlig til bandets uttrykk, og isolert er de alle gode nok til å rettferdiggjøre en musikkvideo. Det er nettopp dette som er en av styrkene ved Primordial Arcana, at samtlige låter både kan stå på egne ben, men også at det gjennomsnittlige nivået er såpass høyt at nær sagt hvilken som helst låt kunne bli plukket ut til singelslipp. De er alle velkomponerte, velproduserte, episke, tunge og dystre. Samtidig er det låter med individuelle særtrekk nok til at hele lytteprosessen holder på oppmerksomheten. Små krumspring på instrumentfronten bidrar en del til dette inntrykket. Eksempelvis finner en bruk av harpe i Spirit of Lightning, og blåsere på Primal Chasm (Gift of Fire), for å nevne noen eksempler. Låtene varierer noe i lengde, og samtidig må det nok sies at den lengste låten, Masters of Rain and Snow også har hakket mer intense partier enn de andre låtene, med full pinne og blastbeats. Merk deg at det likevel er plass til en rolig sekvens med klassisk gitar midt i alt drivet. Dette er også noe en merker seg, at Wolves in the Throne Room har fått til en god dynamikk innad i platen, og at kontrastene mellom ulike uttrykk får veksle passende og vokse inn i hverandre, gjerne med noen ledemotiver som en returnerer til i løpet av den enkelte låt.

Da platen først snurret ble det forsøkt å finne ut hva dette egentlig minnet om, og et band utpekte seg ganske raskt fra minnebanken, nemlig Agalloch. Ved nærmere undersøkelse er dette ikke en uvanlig assosiasjon, for det er tilsynelatende 135 brukere av Encyclopedia Metallum (per 19.08.21) som er enige om at Agalloch er bandet som minner dem mest om Wolves in the Throne Room, noe som gjør de to bandene til dem med høyst grad av samsvar basert på disse subjektive formeningene hos brukerne. Likevel er det tydelige forskjeller hos de to bandene. Der Agalloch til tider fremstår mer folkete, og tro det eller ei, mindre tungt og dystert. Det er også mulig å spore likheter mellom Wolves in the Throne Room og slikt som Drudkh og Negura Bunget, noe som åpenbart også gjør at en kan tenke seg at en viss bergenser fra 90-tallet er en av inspirasjonskildene hos bandet. Dette er foruten det bandet selv også har påpekt, at det er naturen og nærheten til den, til sjø og regnskog og dyrelivet en finner der som har inspirert dem. Akkurat dette bærer også Primordial Arcana preg av, for det årvåkne øret vil flere steder kunne høre samplede klipp av skogens ulike skapninger.

Etter en uke med temmelig mange runder er konklusjonen at platen fremdeles vokser, og at favorittlåtstempelet forflyttes innbyrdes blant de syv sporene (et åttende spor, Skyclad Passage, slippes etter sigende som bonusspor). Slike tendenser hos en plate er som regel et tegn på en plate med potensielt lang levetid. (9/10)

Pål Teigland Lystrup

 

Behemoth @ Rockefeller

Behemoth /At The Gates / Wolves in the Throne Room
Rockefeller, Oslo
27.01.2019

 

Metal-maktdemonstrasjon!

USA, Sverige og Polen inntar scenen og besørger en real metal-festaften en særdeles snøfull søndag i hovedstaden.

Det er alltid herlig å dra på konsert når hovedattraksjonen får følge av band som ikke bare fungerer som en unnskyldning for å oppsøke baren, og denne kvelden var det et variert knippe band – alle helt i bresjen for sin del av sjangeren – som skulle smelte nedsnødde metal-hjerter på et fullstappet Rockefeller.

Det føles på mange måter urettferdig å skulle anmelde et band som bare får spille tre låter, men det hadde vært enda mer urettferdig å ikke gjøre det. Og det er tross alt lange og episke låter de øko-post-svartmetallerne i Wolves in the Throne Room (7/10) leverer. Sist de spilte i Oslo, var de headlinere på Parkteatret, og låt da en tanke statisk og nesten litt pent. Om det er er mange månedene på veien eller rollen som underdogs med alt å bevise som har satt sitt preg, vites ikke, men de amerikanske ulvene virker sultnere enn sist, og imponerer stort med et atmosfærisk, suggerende og storslagent sett, utelukkende hentet fra deres siste album Thrice Woven. Det blir likevel noe ufullstendig over et så kort sett, og dermed umulig å gi dem en høyere score, men dersom de presterer like bra som dette neste gang de stiller som hovedband, snakker vi minimum en nier på Hammer-skalaen!

Det er umulig å mislike den joviale utstrålingen til Sveriges smått legendariske dødsmetall-inspiratører At the Gates (8/10). Allerede to låter inn kjører vokalist Tomas Lindberg en avstemning blant publikum angående hvorvidt han skal prate engelsk eller svensk mellom låtene, og det høyeste brølet gikk selvsagt til mannens morsmål. Gøteborg-bandet byr på en real dose kontante riff og teknisk brillianse, og er tightere enn spandexbuksene til Vince Neil, og overbeviser på en måte kun et band som har skrevet store deler av regelboka kan.

Underveis kan de riktignok bli litt FOR duktiga, og soundet kunne godt ha vært litt mer rufsete, men sånt blir bare flisespikkeri. Når de mot slutten drar til litt ekstra og virkelig groover, er alle glisende fornøyde, både i salen og på scenen.

Og så var det tid for kveldens headlinere. De polske veteranene sto første gang på Rockefeller-scenen i 2002, og denne scenen dominerte de med en selvfølgelighet og autoritet som få kan matche nå, 17 år og 5 album senere. Fra introtapen som akkompagnerer et oppnedkors smakfullt anrettet på et norgeskart, er det åpenbart at Behemoth (10/10) anno 2019 er lyden av skap som settes på plass! Hovedvekten av kveldens låter er hentet fra bandets siste epos, I Loved You at Your Darkest, og holder seg i hovedsak til til de fire siste skivene sine, med to godbiter fra 1999-klassikeren Satanica kastet inn til glede for gamle lyttere.

Dermed KUNNE det blitt surmuling, enten fra de som helst skulle sett at de krydret med eldre saker eller de som ville hatt mer enn to låter fra The Satanist, men når de åpner med Wolves ov Siberia, som øses ut som mørk lava over Rockefeller, er det soleklart at det denne kvelden er Nergal og co som dikterer hva vi skal like, og vi har bare å prise oss lykkelige for at vi får lov til å ta del i deres verden av flammer (så masse deilige flammer!), røyk og deilig blasfemisk metal! Det er profesjonelt til fingerspissene, men uten å være i nærheten av å bli klinisk, og live glir nye og eldre låter sammen på perfekt vis, så man glemmer alle tanker om at noe skulle «mangle».

Det blir fåfengt å fremheve enkeltlåter i en konsert som rett og slett er så kjemisk fri for dødpunkter at man overhører voksne menn som kvier seg for å oppsøke toalettet fordi de ikke ønsker å gå glipp av noe, og når kvelden avsluttes med at bandets fire medlemmer spiller marsjtrommer over tonene av outro-tapen er budskapet behørig hamret inn: Behemoth kom, Behemoth så og Behemoth erobret Oslo!

 

Tekst: Espen Nørvåg Slapgård
Foto: Terje Dokken

 

[espro-slider id=12852]

 

Behemoth Setlist Rockefeller Music Hall, Oslo, Norway 2019, Ecclesia Diabolica Evropa 2019 E.V.