Wail
Civilization Maximus
Wail

Dette var litt av en overraskelse! Og heldigvis av den gode sorten. Norske Wail består av fem karer fra Lillehammer som helt tydelig har fått med seg alt det gode fra heavy metal-scenen fra 80-tallet. Her snakker vi sterke referanser til Iron Maiden, Judas Priest og ikke minst et av tidenes mest undervurderte band nemlig Metal Church. Sistnevnte i hovedsak på grunn av en strålende vokalist i “The Singer” som han kaller seg, eller nærmere bestemt Joachim Jøreng. Han høres ut som en krysning av Bruce Dickinson, Rob Halford og Mike Howe. Denne mannen kan virkelig synge ballene av det meste. Rett og slett utrolig imponerende vokal. Men som kjent holder det ikke med én stjernespiller på laget, og det kollektive er vel så viktig. Resten av bandet skuffer ikke. Her er det strålende gitarspill, drivende trommer og tung bass. Kort og godt; det låter slik heavy metal skal låte.

Wail har ikke funnet opp kruttet på nytt, men de klarer brasene med å unngå de største klisjeene. Låtene er tuftet på samme oppskrift, men er såpass varierte at det heller ikke blir gjentagende eller kjedelig. Produksjonen holder også høy standard, og det låter langt fetere enn på debuten Resilient. Enkelte av låtene er faktisk så sterke at jeg tok meg selv i å tenke på eminente Firepower fra Judas Priest. For det låter rotekte metal samtidig som det har et litt moderne preg over seg. En jævlig god kombinasjon spør du meg. Så er det store spørsmålet… Hvor skal dette ende? Men en skarve plateanmeldelse? Forhåpentligvis ikke. Dette bandet fortjener et stort publikum, og for å oppsummere det kort så låter dette dynamitt og røsker skikkelig i pungen. Skivas beste spor Down the Mountain, Presage og Through the Ice viser et band med så ubeskrivelig mye talent at det er en skam om denne skiva forbigås i stillhet. Liker du skikkelig heavy metal er det bare en ting å gjøre. Sjekk det ut sporenstreks! (8.5/10)

Pål J. Silihagen