Dirkschneider + Anvil
Union Scene, Drammen
18.02.2016
Union Scene fikk besøk av selveste Udo Dirkschneider, som kunne tilby hele to timer med kun klassiske Accept-låter.
Det er første konsertdato på turneen og kanadiske Anvil (4/10) fikk æren av å åpne kvelden. Bandet som ofte blir omtalt som virkelighetens «Spinal Tap» virket glade og fornøyde der de stod på scenen og kunne tilby en rekke låter fra deres diskografi. Underveis prøvde bandet ved flere anledninger å dra i gang allsang blant publikum, men lykkes ikke helt med dette.
Det ble også en liten oppvisning av vokalist Steve «Lips» Kudlow på hva man kan gjøre med en vibrerende dildo og en gitar. Altså ikke så mye. Litt usikker hva hensikten med dette stuntet var, men det fikk publikum til å trekke på smilebåndet. Anvil avslutter deres konsert med Metal on Metal, og det ser ut til at gutta storkoste seg gjennom hele konserten. Til tross for gode intensjoner og deres lidenskap, veier dette ikke opp mot selve musikken og deres opptreden. Det var en slapp og lite minneverdig konsertopplevelse.
En halvtime etter Anvil var det klart for kveldens hovedattraksjon, ingen ringere enn Dirkschneider (9/10). Iført sitt signaturantrekk, kamuflasjemønstret trøye og bukse med skinnhansker, ankom vokalist Udo & co på scenen, som også var dekorert i matchende kamuflasjemønster. På laget hadde Udo med sin egen sønn, Sven Dirkschneider, bak trommesettet og medlemmer fra bandet U.D.O. Hensikten med denne konserten og turneen er å gi fansen en siste sjanse til å høre Udo synge Accept-låter, for etter endt turné skal han aldri mer fremføre disse låtene.
Kalaset åpnet med Starlight, og med denne låta setter de standarden for resten av kvelden. Allerede fra første stund var det god stemning blant publikum. Det er nå fullpakket, folk synger med og dette ser ut til å bli en trivelig aften. Og det blir det jaggu også! Det var nok flere som la merke til sangstemmen til Udo, for han hørtes nemlig prikk lik ut som han gjorde på 80-tallet med Accept. Bandet sparer ikke på kruttet når de serverer låter som London Leather Boys, Midnight Mover, Wrong is Right, Princess of the Dawn, Restless and Wild og Son of a Bitch for å nevne noen.
Det er allsang på de fleste av låtene, og det er ingen tvil om at både publikum og bandet koser seg. Festen slutter heldigvis ikke enda, for på encoret runder de av med godlåtene Metal Heart, I’m a Rebel, Fast as a Shark, Balls to the Wall, og til slutt Burning. Med denne setlista burde enhver Accept-fan bli tilfredsstilt.
Dette var en bittersøt konsertopplevelse, spesielt med tanke på at vi aldri mer får høre Udo synge Accept-låter. Men det var utrolig jovialt av Udo å gi fansen en siste sjanse. En aften fullspekket med Best of Accept er ikke til å gå glipp av, så sørg for å få med deg en av de andre Dirkschneider-konsertene i Norge!
[espro-slider id=2995]
Tekst: Elizabeth Mai
Foto: Terje Dokken
