Sabaton/Accept/Twilight Force
Studentersamfundet, Trondheim
29. mars,  2017

 

Sabatons suksess har vært såpass stor at de kan kjøre headliner-turné med selveste tyskergigantene Accept som «special guests». At Accept, som har vært med på å definere heavy metal, og som går tilbake helt til 1976, ikke er hovedattraksjon på en slik turné kan man selvfølgelig mene mye om, og det er det mange som gjør. Men la oss legge det til side og konsentrere oss om hvordan opplevelsen på en skarve onsdag ble.

Første band ut var svenskene i fantasymetal-bandet Twillight Force (6/10), som faktisk feiret sin konsert nr. 100 denne kvelden! Bandet har med sine to skiver allerede skaffet seg et navn blant tilhengerne av Rhapsody-inspirert metal. De entret scenen med alveører, septer, kapper, kutter og sverd og gav jernet fra første tone. Det var tydelig at flere av de oppmøtte kjente til låtene, for mange sang med og responsen var overraskende bra. Selv om det tidvis ble litt kleint med all staffasjen og det teatralske, gjennomførte bandet godt. Det var god stemning, og med en smilende og uhøytidelig vokalist var det lite å utsette på utførelsen. Det som derimot ødela en del var den grøtete lyden som gjorde at gitarene druknet nesten gjennom hele settet. Heldigvis klarte soloene å skinne gjennom, men alt i alt var det skuffende på lydfronten.

Mens første sceneskifte foregikk, fylte salen seg sakte, men sikkert, og gjennomsnittsalderen nede på gulvet steg nok et par tiår. Når Accept (9/10) entret scenen, var det til stor applaus og stemningen var til å ta og føle på. Stampede fra siste skive åpnet kalaset og det var tydelig at bandet var i storform. Eneste skår i gleden var at skarptromma var litt vel skingrende i starten, men det balanserte seg heldigvis gjennom settet. Det var tight som fy, og riffene haglet mot publikum. Det var liten tvil om at Hoffmann er og blir kongen i bandet, og når han gang på gang poserte foran på scenen med gitaren solid planta i hendene var det lite som ikke stemte.

Vi fikk servert mange nyere låter, men heldigvis kjørte de på med klassikerne som alle forventer skal spilles. Hvem kan vel med hånda på hjerte si at de ikke koser seg når Princess of The Dawn, Fast As A Shark og Metal Heart spilles rett etter hverandre? Du og du hvor herlig! Samspillet med publikum var upåklagelig og responsen blant publikum mellom låtene var enorm, og vitnet om at Accept fortsatt har en høy stjerne hos mange. Det var lett å se gjennom fingrene på at gitarene tidvis var litt skingrende, for jevnt over var det meget god lyd. En fantastisk konsert som ble avsluttet med partylåta Balls To The Wall.

Etter nok et sceneskifte var det for mange endelig klart for de som skulle hoppe etter Wirkola; Sabaton (7/10). Hvis man bedømmer ut fra hvor mange som befant seg på Studentersamfunnet med Sabaton-skjorter og hettejakker denne aktuelle dagen, var det liten tvil om at størsteparten av publikum hadde siktet seg inn på Sabaton som hovedmål. Etter en liten teateropptreden med soldater som krabbet på bakken og et befal som hundset de rundt, satte det hele i gang til publikums store glede. Da bandet entret scenen formelig kokte det i salen, og stemningen holdt seg gjennom hele settet.

Sceneshowet var temmelig nedstrippet i forhold til det man er vant til fra svenskene, men noen hjelmer, geværer og bilder fantes. Det visuelle høydepunktet for mange var nok da Jokke kom på scenen med hjelm og kappe under Sparta, mens en liten gruppe spartanere med spyd og skjold stod truende i trusa bak han. Kleint er ikke et ord som befinner seg i vokabularet til Sabaton, og det vet fansen, så seansen ble mottatt med hyllest i stedet for latter og hån.

De fleste klassikerne drønnet ut av høyttalerne og spesielt Carolus Rex, Swedish Pagans og To Hell And Back briljerte! Men selv om gutta har en katalog som de fint kan være stolt av, fremstod bandet som litt slappere enn det man ofte har opplevd dem. Jokke startet friskt med karakteristiske armbevegelser og hopping, men roet seg etter hvert ned og energien forsvant litt. Han forsøkte å holde på intensiteten gjennom fleiping og tulling, og appellerte mye til publikum, men det lille ekstra manglet – og det er ganske uvanlig når det gjelder Sabaton. Men der det skortet fra bandet sin side, tok publikum sin oppgave desto alvorligere.

Og når det er så mye glede og engasjement i salen så blir det egentlig en ganske god opplevelse i sum. Musikalsk sett er det lite å utsette på prestasjonen, og det skal sies at Sabaton kan sakene sine og har fortjent ryktet som et habilt og underholdende liveband. Dessverre nådde de ikke helt opp til ryktet sitt i kveld, og det var synd. Så sluttsummen ble en tydelig seier til Accept, men ut i fra ansiktsuttrykkene og kommentarene etter konsertslutt var de fleste godt fornøyd med hele sulamitten!

 

Tekst: Lars Bremnes Ese
Foto: Vidar Alvik

 

[espro-slider id=8695]