Stikkordarkiv: turboneger

Turbonegro @ Rockefeller

Turbonegro
Rockefeller, Oslo
17.02.208

 

Med et splitter nytt album i bagasjen inntok dongeridemonene Rockefeller, og erklærte at de andre konsertene på norgesturneen kun hadde vært oppvarming til denne.

Skjønt, det er ikke så mye demonisk over Turboneger lenger, for med unntak av et par smådrøye vitser fra frontmann Tony Sylvester er det et ganske familievennlig show gutta leverer anno 2018.

Det hele startet med tittel-suiten fra det nye albumet RockNRoll Machine, og dets tre deler Chrome Ozone Creation, Well Hello og RockNRoll Machine. For øvrig var det nok flere som ikke fikk med seg disse låtene da det fortsatt stod kø rundt bygget i det Turboneger (6,5/10) gikk på scenen. De som hadde kommet seg inn fikk med seg en annen nyskapning Hurry Up & Die, før vi ble tatt med på kveldens første tidsreise, Back to Dungaree High. Det skulle dog vise seg å være en kort reise, og de tre neste numrene ga oss tre låter til fra det nye albumet.

Da kvelden var over hadde vi blitt servert alle låtene fra det nye albumet, noe som i og for seg ikke var noen overraskelse, da de hadde gjort det samme de tre foregående konsertene. Og selv om bandet skal ha all mulig cred for at de er såpass fornøyd med det nye materialet, og for at de våger å gjøre noe annet enn å spille nøyaktig de samme sangene hver eneste turné, så er det ingen automatikk i at det gjør konsertopplevelsen bedre. Det nye albumet er bra, men ikke så bra, og de kunne fint ha utelatt et par av låtene til fordel for noen gamle slagere, eller noen eldre overraskelser for den saks skyld.

For det var nemlig da de rotet litt i skattekista at det virkelig ble liv i et fullsatt lokale. Riktignok var det antydning til litt av den berømte Rockefeller-gyngen under Skinhead Rock & Roll, men det tok ikke ordentlig av før de dro igang City of Satan som neste låt, riktignok etter en kort medley bestående av Queen-klassikerne Bohemian Rhapsody og We Will Rock You. Andre sikre kort som All My Friends Are Dead og Wasted Again bidro også til å holde stemningen oppe. Og selv om Tony Sylvester virket å slite litt under John Carpenter Powder Ballad (det hørtes nesten ut som om han lå i helt feil toneleie til tider), så gjør han absolutt en god figur som Hank von Helvetes erstatter. Ingen av dem er noen fantastiske sangere, men det handler om å passe til hva det er du formidler, og det gjør så absolutt The Duke of Nothing. Sylvester har også funnet sin egen “greie”, og han gjør ikke noe forsøk på å kopiere Hank, hvilket er et helt rett grep, i alle fall i min bok.

Etter ytterligere to klassikere, Fuck the World (F.T.W.) og Get It On, var det så tid for kveldens siste fra RockNRoll Machine, og vi ble satt på skolebenken for litt Special Education. Etter en kort pause stod så jubelen i taket da den velkjente introen til fantastiske Age of Pamparius startet, og faktisk var det nesten kveldens største “allsang”-øyeblikk da de udødelige linjene som introduserte bandet som “The Apocalypse Dudes” ble spilt over høyttaleranlegget. Etter Selfdestructo Bust og en lettere kostelig cover av The Monroes’ Cheerio, rundet de av showet på sedvanlig vis med I Got Erection, som like sedvanlig inneholdt en variant av “Oslo di gamle hore! Vi elsker deg!”-chanten.

Alt i alt en fornøyelig aften, men som nevnt innledningsvis så fremstår bandet noe mer temmet enn før, og kanskje kan man si: ikke like farlige. Jeg har sett bandet et par titalls ganger, og flere av disse gangene har de vært bedre, noen ganger har de også vært dårligere, men aldri har de vært mer forutsigbare. Selvsagt er det naturlig at man etter som årene går utvikler seg, og kanskje demper seg litt, men der bandet før fremstod som uberegnelige og spennende, med gnistrende soloer og uhemmet energi, fremstår de nå noe mer strømlinjeformet og kalkulerte. Overhodet ikke kjedelige, men heller ikke like spennede som før.

 

Tekst: Kjetil Gulbrandsen
Foto: Terje Dokken

 

[espro-slider id=11015]

 

Turboneger Setlist Rockefeller Music Hall, Oslo, Norway 2018