The Skull
Revolver, Oslo
20.04.2016
I en trang og mørk kjeller et steinkast unna langt mer glamorøse Rockefeller og Sentrum Scene befant doomlegendene Eric Wagner og Ron Holzner seg sammen med en håndfull fans denne onsdagskvelden.
For de som ikke vet hvem disse to karene er, så kan jeg opplyse om at dette er grunnleggerne av et av de feteste og innflytelsesrike heavy doom-bandene som har sett dagens lys siden Black Sabbath, nemlig Trouble. De kaller seg nå The Skull (9.5/10) etter mesterverket av en plate ved samme navn, og mens fansen venter på en skikkelig reunion, farter de rundt omkring i Europa og spiller Trouble-klassikere med hovedvekt på mesterverkene Psalm9 og The Skull. Som dere sikkert skjønner er undertegnede ikke helt objektiv i denne sammenhengen, og mine forventninger til kvelden var mildt sagt skyhøye.
Det var en nesten surrealistisk følelse å stå sammen med knappe femti tilhørere i et dunkelt og knøttlite konsertlokale for å se Wagner og Holzner entre en scene i Norge for første gang. Forventningene ble umiddelbart innfridd fra første riff på The Tempter, og The Skull låter som Trouble. Snakk om å få bakoversveis, ståpels og frysninger på en gang. Lyden var så grom at jeg nesten fikk lyst til å gråte av glede. Alt låt perfekt. Bandet dro kremklassikere som Assasin, Victim of the Insane, Revelation, Plastic Green Head, Come Touch the Sky og selvfølgelig The Skull for å nevne noen, med en unik tilstedeværelse og spilleglede. Det var rett og slett umulig å ikke la seg fange av den hypnotiske stemningen.
Foruten eminente Wagner og formidable Holzner leverte gitarist Rob Wrong (Witch Mountain) en fantastisk opptreden med de feteste riff du kan tenke deg, og kompanjong Lothar Keller var ikke noe dårligere. Sean Saley, som blant annet har spilt trommer i Pentagram i de senere år var stødigheten selv og spilte såpass hardt at buksebeina dirret og ølglassene klirret i takt. Når sant skal sies er ikke The Skull helt det samme som Trouble, men det er det nærmeste vi kommer per i dag, og det låter pokker så fett. Og med så dyktige musikere med på laget er det nesten umulig å savne originalbesetningen. Men som Wagner selv sa spøkefullt fra scenen “Vi er et tributeband”.
The Skull spilte også låter fra albumet For Those Which Are Asleep fra 2014, og det låt som resten av setlista dynamitt det også. Det eneste minuset med kvelden var at konserten var så altfor kort. Noen konserter er så magiske at du ønsker at de aldri skal ta slutt, og dette var en av dem. Jeg er 100% sikker på at resten av de som var tilstede er helt enig. Og for Osloborgere som ikke fikk med seg denne fantastiske konserten, så er det bare å gråte seg i søvn over at du lot sjansen gå fra deg eller ta affære og hive seg i bilen, for The Skull skal også spille i Kristiansand, Sandnes og Bergen.
Etter konserten var undertegnede så heldig å få en liten prat med en storfornøyd og strålende opplagt Eric Wagner som er i Norge for første, men forhåpentligvis ikke siste gang. Gleden over å spille for dedikerte fans på en intim scene som Revolver var det helt tydelig at han satte stor pris på. Eller som han selv sa: ”Det er morsommere å spille foran publikum der du kan se samtlige i øynene enn å stå bak gjerder og høye scenekanter og ikke se en dritt”. På spørsmål om en reunion av Trouble var Wagner noe uklar og vag, men det er jo lov å håpe. Enn så lenge har vi et glimrende “tributeband” som leverer så tett opp til originalen som det er mulig å komme…. For det låter Trouble.
Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Pål Bellis