Steven Wilson
USF Verftet, Bergen
07.02.2016

 

En kveld med Steven Wilson resulterte i en konsert publikum sent vil glemme.

Som den eneste konserten i Norge på denne delen av turnéringen for Hand. Cannot. Erase-plata, gjestet Steven Wilson (9/10) et utsolgt USF Verftet i Bergen. Med undertittelen An evening with Steven Wilson, ble dette en kveld hvor han var innom mange perioder av hans karriere, og høydepunktene kom på rekke og rad.

Noe overraskende var USF Verftet satt opp for sittende publikum, noe som også irriterte Wilson selv noe, og han ga skylden til sin bookingagent for at publikum ble henvist til sitteplasser. Dette tok uansett ikke publikum særlig hensyn til, og det var et meget godt engasjement i salen.

Den tre timer lange konserten, startet med en gjennomgang av Hand. Cannot. Erase-plata. Etter litt innkjøringsproblemer på 3 Years Older, var det meste klart for en kanonaften av musikalsk tyngde. Flere var vel litt skuffet over at Guthrie Govan og Marco Minnemann ikke er en del av bandet på denne turneen, men erstatterne Dave Kilminster og Craig Blundell gjorde en knalljobb. Og det samme kan lett sies om Nick Beggs og Adam Holzman.

Wilson selv har blitt en langt mer pratsom scenepersonlighet med årene, og kommuniserte briljant med publikum. Mye humor og gode historier dukket tidvis opp mellom låtene, og han mente selv at Routine var hans bidrag i den fiktive konkurransen om verdens tristeste låt. Muligens trist, men fanden hvor vakkert det var. Og det er også litt moro når såpass seriøse musikere som Wilson trår hørbart feil, der han glemmer teksten på Transience, til jubel fra publikum.

Etter en pause gikk fokus over til den øvrige karrieren til Wilson, og som en gledelig overraskelse åpnet andre sett med Storm Corrosion-låta Drag Ropes. Og det låt fantastisk. En tur innom både debuten og andreplata var han også, med låtene Harmonie Korine og Index. Den ferske utgivelsen, miniplata 4 1/2, måtte jo selvsagt også frem i lyset, og et par låter ble spilt derfra, blant annet hans nye versjon av Porcupine Tree-låta Don’t Hate Me.

Flere Porcupine Tree-låter ble spilt, og han tilegnet sin låt, Lazarus, til David Bowie som har vært en stor inspirasjon for Steven Wilson. Andre del av konserten endte i trampeklapp, og etter fem minutter med brøl fra publikum, entret bandet scenen igjen.

Med et stort bilde av Bowie på bakskjermen, ble det gjort enda en hyllest, og da med en flott cover av Space Oddity. Konserten endte med Porcupine Tree-låta The Sound of Muzak og The Raven that Refused to Sing, til et nærmest ekstatisk publikum og det ble en perfekt avslutning på en nesten perfekt konsert.

 

Tekst: Edgar Bråten
Bilder: Jarle H. Moe