Bongzilla/Solstorm
Blå, Oslo
23. mai, 2017
På tirsdag hadde Oslo storfint sludgebesøk fra Wisconsin og Bergen. Med band som Bongzilla, Solstorm og Golden Core på programmet, ble det en festlig og ikke minst hektisk kveld å være vitne til.
Etter to gode runder med oppvarming fra de unge hardrockerne i Golden Core (som jeg dessverre ikke fikk med meg) og fra det litt hardere post-metalbandet Solstorm (7,5/10), hadde de aller fleste i salen fått litt varme i nakken etter taktfast nikking da hovedakten entret scenen. Det var rivende rytmer og feite riff signert Bergens-bandet Solstorm. Først så det ut til at det skulle bli nok en konsert der folkemassen sto mer eller mindre i ro og anerkjente musikken.
Der tok jeg heldigvis feil. Det utviklet seg etter hvert, og temperaturen steg i takt med skjeggesvetten til musikerne. Solstorm gjorde en solid innsats, men de fikk ikke 100% respons fra de fremmøtte. Nå kjenner ikke jeg detaljert til bandets sangrepertoar, men det var mye tøft å spore her. Lyssettingen var ikke til å klage på, og lyden var god – noe som skapte en fin ramme rundt hele konserten. De fremsto i tillegg som en proff enhet som oste av selvtillit.
Amerikanske Bongzilla (7/10) rundet av kvelden på Blå. Bandet gikk hardt ut med en av de store hitene, som for eksempel Greenthumb, og satte standarden for kvelden. En ellers god blanding av sanger fungerte veldig godt. Det så ut som gutta i Bongzilla var genuint glade for å være i Oslo og spille gig. De oste av spilleglede og hadde en ålreit tone med publikum. Enkelte band i denne sjangeren har en tendens til å bli veldig anonyme og introverte når de står på scenen. Heldigvis var ikke dette tilfellet hos ovennevnte.
Det låt fett og folket var med på notene. Da kan man muligens konkludere med en tommel opp? Tja. De svikter aldri, men overrasker heller ikke. Det er allikevel et mektig skue å se disse veteranene lire av seg sine komposisjoner på nokså overbevisende maner. Bongzilla hadde en grei dag på jobb og endte med å bevise at god gammeldags sludge metal fremdeles er appellerende.
Tekst: Monique Mesquita
Foto: Pål Bellis