Slayer
Spektrum, Oslo
06.12.2018
Det var duket for en skikkelig thrashmetal ekstravagansa på Oslo Spektrum første torsdag i desember. Headlineren var Slayer, for tiden på sin avskjedsturné. Men det sier de jo alle! Og thrashkongene fra (Greater) Los Angeles hadde selskap av 3 solide oppvarmere.
Først, noen ord om oppvarmingsbandene: Obituary (7/10) har jeg ikke rare forholdet til, men de kom absolutt fra det med æren i behold. Bra trøkk! Anthrax (9/10) må jeg innrømme ble kveldens høydepunkt for undertegnede. Ikke det mest aggresive bandet i kveld, men det er helt i orden! De var «på» så det holdt, og hadde dessuten kveldens beste lyd. Og de har ikke blitt offer for Pippi Langstrømpe-sensur da låta Indians fremdeles heter Indians og ikke «Native Americans» eller noe slikt. Imidlertid hadde Joey Belladonna droppet fjærpryden han pleide å benytte under nevnte låt for 30 år siden. Eller mulig Norwegian hadde rota den bort? Lamb of God (4/10) falt ikke i smak. Beklager til dere som måtte sette pris på Randy Blythe & co.
(Grunnen til at vi ikke har bilder av de tre første bandene, er at de forlangte at pressefotografene måtte undertegne en fotokontrakt med betingelser som strider mot norsk presseskikk. Ingen av fotografene signerte).
Det ble mye nytt fra Slayer (8/10) de første 30 til 45 minuttene. «Nytt» i denne sammenheng betyr 2000 og utover. Tittellåta fra «Repentless», deres hittil siste baby (og holder de ord, blir den vel deres svanesang), åpnet ballet. Bandet låt «på» og tight, men etter tre-fire låter fikk jeg en viss følelse av autopilot. Mulig det ikke var autopilot, men at de var litt preget av stundens alvor siden de tross alt hadde en stand-in gitarist som kun hadde et par konserter med bandet under beltet.
Noen dager før konserten ble det annonsert at Slayers faste gitarist Gary Holt, som tok over etter originalmedlem Jeff Hannemans sykdomsforfall og påfølgende bortgang i 2013, forlot turnéen for å reise hjem til Statene for å være sammen med sin døende far. Erstatter var Phil Demmel med bakgrunn fra Vio-Lence og Machine Head. Demmel hadde, så vidt undertegnede har skjønt, kun spilt med Slayer i København og Stockholm før han entret Spektrums scene.
Uansett: tamt ble det ikke. Slayer gjør ikke tamt! Den siste drøye halvtimen var spekket med klassikere fra de fire-fem første skivene. Og Seasons in the Abyss, South of Heaven, Chemical Warfare, Raining Blood og ekstranummeret Angel of Death satt som dere-vet-hva i kram snø! Rørende hyllest til Jeff Hanneman i ekstranummeret forresten.
Flott kveld for Oslos sinnametallfans! Og skulle Slayer gjøre alvor av det de sier om å gi seg nå, går de ut med flagget sånn mer eller mindre til topps!
Tekst: Dag Rossing
Foto: Terje Dokken
[espro-slider id=12559]
