Subrosa + Sinistro
Blå, Oslo
05.10.2016

Amerikanske SubRosa dukket opp foran et skammelig oppmøte på Blå, sammen med portugisiske Sinistro en onsdagskveld.

Jeg fikk dessverre ikke med meg hele oppvarmingsakten til Sinistro (7/10), men de numrene jeg fikk se, bød på en mengde fusjon av shoegaze, metal og til og med noe elektronika. Atmosfæren var ikke akkurat til å ta og føle på, den er fjern og abstrakt, den bare er der, konstant. Vi blir i løpet av forestillingen servert mange dystre og melankolske øyeblikk. Bandet fikk i tillegg virkelig vist hva de var gode for, både i form av teknisk utførelse og ved det brede musikalske aspektet i deres komposisjoner.

Publikumsoppmøtet i kveld var ikke noe å skryte av, dessverre. Og bedre ble det ikke utover kvelden heller. Til tross for det urovekkende dårlige oppmøtet, går kveldens store underholdning på scenen presist etter tidskjemaet. SubRosa (9/10) er først og fremst hardt og dronete, men streifer stadig innom en litt mykere side av spekteret. De innleder denne onsdagskvelden med låta Fat of the Ram. Det rister i alle kroppens deler. Det er med den oppadgående elektriske stormen bandet fint klarer å styre resten av kvelden med videre.

Det ingen simpel sak å tråkle seg rundt i dette lydverket. Plateaktuelle Despair is a Siren er en 15 minutters seigdreven mølje, hvor lydeffektene bærer på mer eller mindre balladiske elementer. Neste nummer ut er Wound of the Warden, og den er vel så massiv og seig, men slår ut i vekselvis ballehard og psykedeliamesket meditativ stonerdoom. Den visuelle utførelsen av låtene ble raskt en sentral del av kveldens show, og man kunne ikke annet enn å føle seg i ett med musikken.

Stemningen dabbet dog naturligvis litt av underveis, og The Usher, som er en tung, men lang og treig låt forsvant litt i mengden. Mot den femte og siste låta begynte publikum å vise tegn til at kvelden nærmet seg slutt. Bandet fortsatte å gi gass selv om tilskuerne ble færre og gulvflekkene større. Da er det rett og slett ekstra imponerende å se hvordan energinivået forble på scenen. Det var utrolig bra levert av SubRosa, og jeg undrer fremdeles på hvorfor ikke flere tok turen dit. Jeg er knallsikker på at et solid oppmøte ville dratt de hakket høyere på energiskalen, og gitt konserten enda en dimensjon. Maybe next time!

Tekst: Monique Mesquita
Foto: Guro Torget

[espro-slider id=6812]