Cannibal Corpse + Krisiun
Sentralen, Oslo
17.04.2016

 

For meg er Cannibal Corpse synonymt med gode minner fra ungdomsårene, med splatter- og horrorfilmer (Evil Dead, Cannibal Holocaust med flere), micropopcorn og RC-Cola. Og Ace Ventura selvsagt. Den gangen var muligens tekstene til bandet minst like interessante som musikken, men snart 30 år senere står bandets tekniske death metal seg fortsatt som en påle.

En kveld med dette legendariske death metal bandet kunne jeg ikke la gå fra meg. Og dette var faktisk den første metal-konserten i marmorsalen på Sentralen noensinne, og ingen som helst tvil om at dette lokalet også egner seg til kompromissløs death metal. Jomfrudommen ble ihvertfall tatt med et realt smell. Og var det tilfeldig at det var selveste Cannibal Corpse som fikk æren av det? Neppe.

Med seg på denne turneen har Cannibal Corpse med seg brasilianske Krisiun (7/10). Et band som siden oppstarten i 1990 har pøst ut brutal death metal. De brasilianske brødrene (hele tre stykk faktisk) i Krisiun leverte et bra sett.

Undertegnede skal ærlig innrømme at det var hovedretten som var mest interessant denne kvelden, men etter stemningen å dømme var det endel som også var tilstede for å få med seg brassene. Lite samba, men mye brutal kraft fikk vi ihvertfall servert.

Men så entret endelig Cannibal Corpse (8/10) scenen til delvis stormende jubel, for det var dessverre ikke trangt om plassen inne på Sentralen. Bandet har vært igjennom endel utskiftninger opp gjennom årene, men rytmeseksjonen bestående av Alex Webster (bass) og Paul Mazurkiewicz (trommer) har vært med helt siden oppstarten i 1988, og er en opplevelse i seg selv. Teknikken og tempoet er imponerende og rytmen og samspillet er formidabelt.

At de aldrende herremennene måtte ta seg noen kunstpauser mellom låtene og tørke svette gjorde ingen verdens ting. George “Corpsegrinder” Fisher var også i godt humør og tok seg tid til å pludre med publikum mens han kastet innpå med Imsdal (?!). Gitarduoen Barrett og O’Brien var omtrent like samspilte som sin egen skygge, og leverte treffsikre riff og hissige soloer.

Du skal virkelig følge med i timen for å få med deg alle låtene, og for en aldrende mann med pre-senil hukommelse var det bare å holde tunga rett i munnen. Settet var en god miks av gamle klassikere og nyere låter fra blant annet det glimrende albumet A Skeletal Domain (2014). Kill or Become og Icepick Lobotomy fra sistnevnte låt kanon i liveformat.

Men det tok ikke virkelig av før I Cum Blood og Hammer Smashed Face fra mesterverket Tomb of the Mutilated ble avfyrt. Og det var tilløp til god gammel moshing foran scenen. Lyden var også upåklagelig og totalt sett var dette en meget bra konsertkveld med et av death metalens største og viktigste band.

 

Tekst: Pål J. Silihagen

Foto: Terje Dokken