Saint Vitus/Tombstones
Blå, Oslo
13. mai, 2017

Konsertene skulle opprinnelig finne sted på Pokalen, men ble avlyst og deretter flyttet til Blå kort tid etter at Oslo-scenen var annonsert konkurs. Siden Blå hadde et annet arrangement senere samme kvelden, måtte konsertene starte litt tidligere enn vanlig – men det ble i det minste konsert!

Første band ut var Tombstones (8/10), som med denne opptreden skulle spille i landet for aller siste gang. Denne nyheten ble publisert på Facebook kort tid før konsertstart, og kom som et sjokk for mange fans (inkludert undertegnede). Dette er selvfølgelig veldig synd, men noe sier meg at dette ikke er det siste vi hører fra gutta. Det var kjedelig at de måtte stresse seg gjennom låtene, med tanke på tidskjemaet, men jeg fikk med meg nok til å oppleve et tett og godt samspilt sett. Stemningen blant publikum var alt annet enn tvungen – den var god og stigende, akkurat slik den skal være når et oppvarmingsband spiller.

Hvorfor de har blitt et populært liveband både i Norge og utlandet slo meg også som ganske åpenbar: Det var en elektrisk opptreden fra start til slutt, hvor kontakten mellom publikum og band var fullendt. Selv om det fortsatt var tidlig på kvelden og relativt få var tilstede, var headbanging ikke til å unngå med deres tunge bass, seige riff og dyktige trommis. Da det var tid for siste låt, stod hele bandet med et stort smil om munnen og takket for seg. Ønsket om en ny konsert i Oslo ble umiddelbart stort.

I pausen før Saint Vitus (8,5/10) gjorde sin entré, fylte det seg mer opp foran scenen, og en entusiastisk del av publikum ropte taktfast på kveldens headliner. Bandet entret scenen noe senere enn planlagt,men mottagelsen var upåklagelig under åpningslåta Dark World, som forøvrig satt som et skudd.

Vokalist Scott Reagers hadde et såpass sprudlende og samspilt band i ryggen, at de få ulempene i stor grad ble oppveid av resten av bandets formidable innsats. Gitarist Dave Chandler kan skrive under på at alder slettes ikke er en hindring, tror jeg. Det så i hvert fall ikke sånn ut da han trasket rundt scenen på sine knær, samtidig som han shreddet frem noen soloer.

Settet rullet så videre med en god blanding klassiske hits og selvfølgelig noen fan-favoritter. Born Too Late og White Stallions fikk gulvet på Blå til å dirre på et herlig vis. Publikum var med hele veien, og bandet stoppet flere ganger mellom sangene for å tøyse og småprate. Alt i alt, nok en flott Saint Vitus-opptreden, og jeg ender nok opp med å være tilstede neste gang de dukker opp også.

Tekst: Monique Mesquita
Foto: Pål Bellis

[espro-slider id=9252]