Rise Against
Sentrum Scene, Oslo
17.06.2015

 

Det er et kjølig drag i lufta, samtlige har trukket inn på Sentrum Scene som er fylt til randen for å få varmen i kropp og sjel. Vi står i påvente av en real utblåsning av øreganger og hovedpulsårer fra et av de sterkeste bandene innen nyere punk-rock, Rise Against (8/10), som har tatt turen fra Chicago.

Rise Against er på turné med den siste utgivelsen fra 2014, «Black Market». De hadde opprinnelig planlagt et show i Oslo i november 2014, men den konserten ble avlyst på grunn av sykdom. Den som venter på noe godt, venter imidlertid ikke forgjeves.

Lyset senker seg, banneren med det siste albumets logo avdekkes, og bandet entrer scenen til publikums store glede. Da man betrakter disse gutta er de ved første øyekast ganske så hardnakkede og røffe i kantene. Sannheten er at de sannsynligvis er mer hellige enn de fleste av oss. Med fanen høyt reist for en rekke viktige politiske saker som de homoseksuelles rettigheter, grønn politikk, antikrigspolitikk og dyrevern, er det vel bare å konstatere at dette er snille gutter. “Oslo, how are you feeling?”. Jubelen fra publikum indikerer at her står det bra til, og vi er klare!

Bandet lover å gjøre bot og bedring for sist avlyste konsert, og de står ved sitt ord. Det kjøres i høyt tempo, låtene kommer som perler på en snor uten mye tid til å trekke pusten. “The Great Die-Off” og “I Don’t Want To Be Here Anymore” fra det ferskeste albumet spilles, ellers mye godt og blandet fra tidligere utgivelser.

Hele pit-en koker, her er det blod, svette og tårer – tipper også det er noen sprukne lepper der ute allerede. Det går hardt for seg, men det er dette vi kom for!

Det synges helt til bakerste rad, klinger i veggene mens “Give It All” hamrer ut i natten. Det er ikke tvil, publikum er virkelig med i kveld og ja, – de gir alt!

Hovedpersonene selv ser ut til å ha en god dag på jobb, samspillet er lekent. Zach Blair på lead-gitar holder energinivået imponerende høyt oppe, og det bærer ikke spesielt preg av å bare flyte på rutine. Sceneshowet begrenser seg til enkle effekter som lys og røyk, – det funker, vi er med!

Det er ikke riktig tid for pusterom enda, de banker i gang med en av de eldre sporene de har å by på i repertoaret, “Black Masks & Gasoline” fra Revolutions Per Minute-albumet. Deretter dusjer de ned publikum i vann, et publikum som er rett ved kokepunktet nå som punkrocken slår inn som en heftig feber.

Vokalist Tim Mcllrath må dra på smilebåndet da han tar opp et banner fra en ung fan med påskriften “Thank you for the old songs, assholes!” – samtlige andre blant publikum vil vel stille seg bak utsagnet og takke for kvelder som dette.

Stillhet. De tar stemningen helt ned med et akustisk sett på to sanger. Det åpnes med en ektefølt fremføring av “Hero Of War”. Publikum eksploderer. Det er ikke tvil om at de treffer en nerve. Dette er vakkert, selv om man i utgangspunktet var ute etter hard punk i kveld må dette være et klart høydepunkt. Det er noe sommerlig og magisk å høre så sterk allsang, refreng så vel som vers. Visa avsluttes med kveldens største jubel, gåsehud fra topp til tå, og kanskje var det en og annen som fikk skylt tårekanalene også? Det er klart for å runde av kvelden med encore, og det gjøres med høy puls. «Dancing For Rain» er en hyllest til dagens våte vær i Oslo, kunngjør Mcllrath.
Den blir tett etterfulgt av en av de største låtene de har å by på, «Savior», lange seige brøl fra magen med en glidende rask gitar og tunge trommer setter siste spikeren i kista på settet. Ekstase. Publikum virker tilfreds, og utslått etter utblåsningen. Nå er det bare vente i spenning på om Rise Against tar turen til Norge igjen, for dette vil vi ta del i en gang til!

 

 

Tekst: Mari Bråta Hole

Foto: Kenneth Baluba Sporsheim