Stikkordarkiv: revolver

Jernverket – fra radiobølger til podcast

I mer enn et tiår har Helle Stenkløv vært en av de viktigste metall-stemmene i eteren. Først med radioprogrammet Hammartid, men nå mest kjent for Jernverket.  Programmet har dunket og gått de siste seks årene, først på Radio Rox og nå seinest på Radio Rock. I disse internett-tider benker dog ikke folk seg foran radioapparatene til faste tider lenger, og som en følge trekker Jernverket over i den mer fleksible podcastens rekker.

«Det at jeg går over til podcast handler ikke bare om at radiomediet har endret seg,» forteller Helle, «men også om at man kan jobbe mer fleksibelt med produksjonen. Er det en periode hvor det ikke skjer så mye kan jeg fokusere på å legge ut fra arkivet, er jeg på festival kan jeg spille inn femten intervjuer og slippe dem litt og litt. Jeg skal jo slippe både nye episoder og intervjuer fra arkivet der det eldste materialet er 9-10 år gammelt. Det blir en sjanse for folk til å høre igjen ting de kanskje gjerne skulle ha hørt en gang til, men som de aldri har fått sjansen til.»

Helle Stenkløv og Exciters John Ricci

Med en mangeårig historie er det etterhvert en bra bunke program å legge opp, blir dette tilgjengelig umiddelbart, eller vil det bli sluppet litt etter litt? «Det jeg har tenkt å gjøre for å gi det en liten pangstart, er å slippe ti episoder den 28. september. Deretter slipper jeg episoder stort sett hver fredag, enten helt nye ting, episoder fra arkivet eller også begge deler» forklarer hun.

I podcastformatet forsvinner musikken, men det er lovet spillelister for det som ble spilt i programmet. Du jobber nå da med å digitalisere sendingene og lage spillelistene som hører til? «Spillelistene har jeg, og det er bandene som setter opp disse. En del av intervjuene må jeg redigere på nytt, slik at det ikke blir helt tørt. Det blir lagt inn små snutter med musikk innimellom, musikk som er skrevet spesielt for Jernverket. En del av intervjuene er klippet opp ganske mye på grunn av radioformatet, men i podcasten får jeg muligheten til å dele hele samtalen. Jeg kan også lese inn ekstra materiale der det kanskje er noe som må forklares. Det eneste du ikke får er direkte musikk, den må du sjekke opp selv.»

Hva tenker du om det å skille musikken fra dialogen, radioformatet som sådan med prat ispedd musikk er jo ganske behagelig. «Jeg elsker jo radioformatet», sier Helle, «men akkurat nå tror jeg nok det beste for Jernverket er å bli mer tilgjengelig for folk. Jeg synes det er litt synd at musikkaspektet forsvinner, men da kan man jo også la være å spille de låtene man ikke liker eller man kan høre hele intervjuet uten avbrudd om man ønsker det. De små trudeluttene har jeg fått laget for å bryte av litt der det kanskje er et temaskifte i intervjuet, eller et unaturlig klipp der noen sier at man ikke vil snakke om et gitt tema. Et lite ti-sekunders brudd med en trudelutt nullstiller litt og setter tonen for et nytt tema.»

Hva med kontakten med lytterne dine, når man går fra en etablert radiokanal til å stå på egne bein? «Med podcast vet man også mer nøyaktig hvor mange som lytter og kan kan kommunisere bedre med dem. Man vet jo ikke om de som hører på radioprogrammet gjør det fordi de vil det eller fordi man tilfeldigvis sitter i en bil når man er på luften. Her har de selv tatt valget, man vet at det er en dedikert lytter. Det synes jeg er en stor fordel. Det blir kanskje lettere å finne ut hva de liker og hva de vil ha. Det er vanskelig å si, det kan jo være at de synes det er dritkjedelig – uten at jeg egentlig tror det.»

Du debuterer podcasten med en lanseringsfest på Kniven i kveld, hvor du intervjuer Dead Lord før de spiller. Er det noe du kunne tenke deg å gjøre oftere? «Intervju direkte foran et publikum som også kan bidra med spørsmål er et spennende format. Det har jo Kristopher Schau gjort med sitt Rekommandert, og Konspirasjonspodden har også gjort det. De gangene jeg har gjort det har det fungert veldig bra, så det gjør jeg gjerne mer av, » avslutter Helle.

Jernverket debuterer som nevnt med et smell og ti episoder på luften i kveld, med en såpass blandet dropspose som Enslaved, Saga, Europe, Antichrist og Diamond Head – og en rekke andre godbiter som du får bli en overraskelse.

Abonner på Jernverket via din podcastapp eller last ned episodene fra jernverket.com

De av dere som befinner dere i hovedstaden bør finne veien til Kniven Bar for lanseringsfest og konsert med Dead Lord! NB! Kniven Bar har nylig flyttet fra Bernt Ankers gate til Møllergata 32 (samlokalisert med Revolver). Mer info finner du på Facebook.

Monolord @ Revolver

Monolord + Firebreather
Revolver, Oslo
09.02.2018

 

Firebreather og Monolord sparket i gang helgen på Revolver med dunder og brak. Denne fredagen var vi klare til å tre inn i et utsolgt Revolver. Og utsolgt var det så definitivt, for her var det stappfullt.

Første band ut var svenske Firebreather. Siden undertegnede verken hadde sett eller hørt om bandet før, så ble det kjørt en rask gjennomgang av skiva deres på Spotify kvelden før. Dette var interessant og opptil flere ganger underveis slo det meg at Firebreather (8/10) kunne minne om High On Fire, bare en hel del treigere. Det var ikke så lett å se gutta på scenen i heksegryta på Revolver, men de hadde absolutt en god dag på jobben, og publikum fikk en solid dose doom.

Etter en ekstremt verdig oppvarming var det endelig tid for Gøteborgs seigeste trio, også kjent som Monolord (8,5/10). De åpnet settet med låta Where Death Meets the Sea, fra deres nyeste album Rust. Musikken hørtes enda seigere ut live, men det låt likevel massivt.

Dersom du har vært publikum på Revolver før, vet du at det er essensielt å stå så nærme scenen som mulig hvis du skal se noe. Til tross for at det ble veldig trangt og intimt på lokalet, klarte jeg å finne en plass med en noenlunde grei utsikt. Lydmessig fikk jeg trøkket rett i trynet. De spilte så høyt at det smalt i veggene – topp stemning!

Publikum dabbet litt av midtveis i settet, men sørget likevel for åapplaudere og juble høyt etter hver eneste låt. Det gikk ikke mer enn et par låter før stemningen plutselig var på topp igjen, da Rust-introen ble sparket i gang. Dette var uten tvil et av kveldens høydepunkter, sammen med den tolv minutter lange Empress Rising.

Monolord fremstod for øvrig som en velspilt enhet som oste av selvtillit fra start til slutt. Jeg storkoste meg under hele konserten, og det var tydeligvis flere andre med samme oppfatning.

 

Tekst: Monique Mesquita
Foto: Pål Bellis

 

Grave Pleasures @ Revolver

Grave Pleasures + Virus
Revolver, Oslo
28.09.2017

 

Revolver fyller ti år, og de vet å feire det: En rekke fete band fyller den lille kjelleren i høst – sist torsdag var det Virus og Grave Pleasures som stod for tur.

Virus’ (6/10) scenefremtoning er ekstremt lite pretensiøs, Czral og Plenum i front minner utseendemessig mer om rollefigurer fra amerikanske sitcom-serier fra sent åttitall enn selvhøytidelige flinkismusikanter – som man kunne mistenkt dem for å være, dersom man kun har hørt skivene. Førstnevnte, gitarist, vokalist og frontmann, bærer for øyeblikket en uncanny likhet med like deler Cronos og Bob fra Twin Peaks, uten at det sies til forkleinelse for noen av dem.

Virus lar seg ikke enkelt innordne i noe musikalsk klassifiseringssystem, og det er vel ingen hinsides vågal påstand å omtale dem som et såkalt musikerband. Da i den forstand et band som appellerer mer til andre musikere enn oss mindre musikalsk bevandrede, og ikke kun i den forstand at de er et band bestående av musikere.

Undertegnede sliter i hvert fall tidvis når partiene blir for flytende og taktene for odde. Vokalen til Czral er også egnet til å splitte opinionen, og jeg selv havner titt og ofte på feil side av gjerdet i denne sammenheng. Med disse innrømmelsene ute av veien skal det sies at Virus kan rocke når det trengs, og partier i eksempelvis As Virulent As You og Rogue Fossil kan jeg nikke anerkjennende til. Den følelsen av ubesværenhet Virus utstråler er også imponerende, og den avvæpnende jovialiteten spiller på lag med et band som ikke frir til hvermansen ved å spille tregrepsrock. Vel blåst.

Har du hørt den om engelskmannen og de fire finnene som spiller dansbar gotisk rock? Det høres muligens ut som et usannsynlig scenario, men Grave Pleasures (8/10) tar opp den fløyelskledde stafettpinnen der 80-tallsband som Sisters of Mercy og New Model Army etterlot den. Mat McNerney, trolig bedre kjent som Kvohst fra sin tid i Dødheimsgård, har en stemme som kler både Andrew Eldritch-leiet og de lysere tonene i refrengene.

Grave Pleasures er altså bandet som fødtes ut av restene av det forhenværende Beastmilk, som rakk å oppnå en viss kredibilitet i undergrunnen før de pakket sammen. I likhet med forgjengeren føler jeg at Grave Pleasures på skive (med et par-tre svært hederlige unntak) har for mange låter der oppbygningenbærer lovnader, mens refrengene ikke følger opp.

Live er det derimot noe overraskende en annen vals, her føles låtene mer helhetlige, og fremføringen sitter som tistler i tjukt hår. Dette fungerer faktisk oppsiktsvekkende bra. Beastmilk-perioden representeres behørig, med You Are Now Under Our Control og Genocidal Crush som høydepunktene.Den nye Grave Pleasures-skiva Motherblood ble sluppet dagen etter Revolver-konserten, og flere av låtene herfra ble naturlig nok spilt. Nøyaktig hvilke skal jeg ikke være alt for påståelig på, og korriger meg gjerne om jeg tar feil, men Infatuation Overkill, Joy Through Death, Mind Intruder og Deadenders mener jeg var blant dem som passerte øregangene. Oppsummert en kul torsdag på Revolver, tross et noe skrantent oppmøte.

 

Tekst: Sigurd Thune
Foto: Martin Tonning-Strand

 

Vinn billetter til Bombus på Revolver!

bombus_band

Bombus fra Göteborg har i en årrekke levert varene på scenen og på plate, og vinner nye fans hver gang de spiller! Bandets hardtslående metal bør absolutt oppleves live, og nå har du muligheten til å vinne 2 billetter til deres konsert på Revolver denne uka! Bombus slapp sitt tredje album, Repeat Until Death på Century Media i februar, og på Revolver vil det garantert serveres en god dose låter fra både den skiva og forgjengerne med massivt trøkk!

Alt du trenger å gjøre for å vinne billett til deg + en kompis er å svare i kommentarfeltet under hvorfor du ønsker å se Bombus live!

NB – Konserten har 20-års aldersgrense, og vinnerne må selv komme seg til Revolver!

Revolver 10. September kl 21.00
20 år. Inngang 175 Kr

Facebook-event

 

 

The Skull @ Revolver

The Skull
Revolver, Oslo
20.04.2016

 

I en trang og mørk kjeller et steinkast unna langt mer glamorøse Rockefeller og Sentrum Scene befant doomlegendene Eric Wagner og Ron Holzner seg sammen med en håndfull fans denne onsdagskvelden.

The_Skull_0090

For de som ikke vet hvem disse to karene er, så kan jeg opplyse om at dette er grunnleggerne av et av de feteste og innflytelsesrike heavy doom-bandene som har sett dagens lys siden Black Sabbath, nemlig Trouble. De kaller seg nå The Skull (9.5/10) etter mesterverket av en plate ved samme navn, og mens fansen venter på en skikkelig reunion, farter de rundt omkring i Europa og spiller Trouble-klassikere med hovedvekt på mesterverkene Psalm9 og The Skull. Som dere sikkert skjønner er undertegnede ikke helt objektiv i denne sammenhengen, og mine forventninger til kvelden var mildt sagt skyhøye.

The_Skull_0121

Det var en nesten surrealistisk følelse å stå sammen med knappe femti tilhørere i et dunkelt og knøttlite konsertlokale for å se Wagner og Holzner entre en scene i Norge for første gang. Forventningene ble umiddelbart innfridd fra første riff på The Tempter, og The Skull låter som Trouble. Snakk om å få bakoversveis, ståpels og frysninger på en gang. Lyden var så grom at jeg nesten fikk lyst til å gråte av glede. Alt låt perfekt. Bandet dro kremklassikere som Assasin, Victim of the Insane, Revelation, Plastic Green Head, Come Touch the Sky og selvfølgelig The Skull for å nevne noen, med en unik tilstedeværelse og spilleglede. Det var rett og slett umulig å ikke la seg fange av den hypnotiske stemningen.

The_Skull_0066

Foruten eminente Wagner og formidable Holzner leverte gitarist Rob Wrong (Witch Mountain) en fantastisk opptreden med de feteste riff du kan tenke deg, og kompanjong Lothar Keller var ikke noe dårligere. Sean Saley, som blant annet har spilt trommer i Pentagram i de senere år var stødigheten selv og spilte såpass hardt at buksebeina dirret og ølglassene klirret i takt. Når sant skal sies er ikke The Skull helt det samme som Trouble, men det er det nærmeste vi  kommer per i dag, og det låter pokker så fett. Og med så dyktige musikere med på laget er det  nesten umulig å savne originalbesetningen. Men som Wagner selv sa spøkefullt fra scenen “Vi er et tributeband”.  

The_Skull_0007

The Skull spilte også låter fra albumet For Those Which Are Asleep fra 2014, og det låt som resten av setlista dynamitt det også. Det eneste minuset med kvelden var at konserten var så altfor kort. Noen konserter er så magiske at du ønsker at de aldri skal ta slutt, og dette var en av dem. Jeg er 100% sikker på at resten av de som var tilstede er helt enig. Og for Osloborgere som ikke fikk med seg denne fantastiske konserten, så er det bare å gråte seg i søvn over at du lot sjansen gå fra deg eller ta affære og hive seg i bilen, for The Skull skal også spille i Kristiansand, Sandnes og Bergen.

The_Skull_0087

Etter konserten var undertegnede så heldig å få en liten prat med en storfornøyd og strålende opplagt Eric Wagner som er i Norge for første, men forhåpentligvis ikke siste gang. Gleden over å spille for dedikerte fans på en intim scene som Revolver var det helt tydelig at han satte stor pris på. Eller som han selv sa: ”Det er morsommere å spille foran publikum der du kan se samtlige i øynene enn å stå bak gjerder og høye scenekanter og ikke se en dritt”. På spørsmål om en reunion av Trouble var Wagner noe uklar og vag, men det er jo lov å håpe. Enn så lenge har vi et glimrende “tributeband” som leverer så tett opp til originalen som det er mulig å komme…. For det låter Trouble.

The_Skull_0148

 

Tekst: Pål J. Silihagen

Foto: Pål Bellis