Tombstones/Reptile Master/Ocean Dweller
Blå, Oslo
11.02.2016
Torsdag i Oslo, og hovedstadens bortskjemte innbyggere har opptil flere alternativer på konsertfronten denne relativt bistre februarkvelden. Heldigvis ser det ut til at kulda ute ikke har skremt folk unna, og allerede da første band går på scenen er det relativt bra oppmøte.
Dette er bare fjerde konsert for Ocean Dweller (7/10), og de har fremdeles litt å gå på, men deres effektive og tidvis matematiske sludge er både tung og effektiv. Det skjer såpass mye i enkelte av låtene deres at det sannsynligvis ville vært en fordel å kjenne materialet i forkant, men dette blir aldri hemmende. Man får heller diskutere om vokalist Lars Nilsen Vatle er genialt morsom eller mer over på det litt hjelpeløst underfundige når han snakker mellom låtene, men meldinger som “Dette er ikke vår beste låt, men det er iallfall vår nyeste” får glisene fram hos folk, og da skulle hensikten være oppnådd. Vi gleder oss til å følge med videre på dette bandet!
Det var aldri noen sjanse for at Tromsøs mørkeste skulle være like iskaldt truende live som på plate, blant annet fordi et raskt blikk røper at det faktisk er mennesker, og ikke demoner fra Helvetes dypeste avgrunn som står der på scenen. Men når Reptile Master (8,5/10) drar i gang med The Sorcerer’s Weed fra sitt suverene debutalbum In the Light of a Sinking Sun, er det klart at disse menneskene ikke er her for å dele ut klemmer og kos. Deres iskalde og tidvis atonale doom er like koselig som en istapp gjennom øyeeplet, og bandets to vokalister både ser og høres ut som to rabiate beist som sannsynligvis ville ha bitt over strupen på hverandre hvis ikke mikrofonene hadde stått i veien. Noe av den lammende uhyggen fra plata blir borte på veien til scenen, og det er så man nesten (men bare nesten) blir skuffet når de faktisk ved et par anledninger velger å kommunisere med publikum, men alt i alt leverer de varene så til de grader at både nye og gamle lyttere blir tungt overbevist.
Dersom kvelden med dette hadde vært over, ville det ha vært en topp konsert i seg selv, men ett band gjenstår selvsagt. Og fra det øyeblikk Tombstones (10/10) entrer scenen er det åpenbart at denne trioen nå er et av Norges desidert beste liveband uansett hvilken side av hardrocken du foretrekker. Uten å vike en tomme fra sitt eget credo har de album for album hogget i (grav)stein det som har blitt bandets eget uttrykk, og det er så fra ende til annen bunnsolide saker, levert med en skråsikker og soleklar autoritet at de ville ha utfordret både Kvelertak og Motorpsycho dersom noen av disse hadde vært modige nok til å ta med Tombstones som supportband på turné. Og dét er både en utfordring og en oppfordring!
Denne kvelden var tilegnet bandets siste album, Vargariis, som nettopp hadde kommet på vinyl. Den skiva ble framført i sin helhet, og utgjorde, med unntak av kveldens første låt, den komplette settlista for aftenen. Med et passe psykedelisk filmspor som bakteppe, leverte Tombstones en drøy time med den feteste doom, som veksler mellom det hypnotisk groovy, det mer innadvendt småprogressive og det mer rett-i-trynet brutale. En konsertopplevelse som denne gjør at man på den ene siden blir lykkelig til sinns og stolt over at et band som Tombstones faktisk er norske, men på den andre siden kjennes det temmelig urettferdig at dette bandet ikke er enda større. Vi satser på at det bare er et spørsmål om tid…
Tekst: Espen Nørvåg Slapgård
Foto: Finn Arne Nystad
