Mastodon/Red Fang/Russian Circles
Sentrum Scene, Oslo
20.11.2017
Kveldens ”møte” ble en praktfull opplevelse med en absolutt stappfull Sentrum Scene og storslagne band.
Russian Circles (8,5/10) er på plass presis idet klokken slår åtte. Den instrumentale trioen spiller tung atmosfærisk metall, så det er lett å forstå hvorfor de er førsteband ut. Trommisen slår helt vilt, bassisten hørtes ut som han aldri har gjort noe annet og gitaristen drar fram lag på lag med tøffe riff. Publikum følger med, men bandet får ikke den oppmerksomheten de fortjener.
Opplevelsen hadde nok blitt hakket bedre og mer intim på en mindre scene. Dessuten gir de turneen en ekstra edge, som Brann Dailor også bekreftet mot slutten av kvelden. Jeg sitter igjen med en umettet følelse etter fire låter, og skulle gjerne hatt mer av Russian Circles.
Kvartetten i Red Fang (7,5/10) håndhilser på hverandre før de begynner å bevege seg rundt på scenen, og publikum våkner til liv samtidig. Stemningen tar en total helomvending, og bandet får oppmerksomheten de fortjener. For musikken med sine lekne riff og fengende melodier, fortjener intet mindre.
Spillegleden er definitivt på plass, men det er ikke til å unngå at artister også kan erfaresåkalte blåmandager – for de virker rett og slett slitne. Wires og Blood Like Cream bidrar til allsang hos publikum, men det er ellers flatt uten noen særlige vendepunkter.
Når Mastodon (7/10) går på scenen kl. 22.00, er det omtrent tre år siden forrige gang de stod der. De blir møtt av umiddelbar jubel og applaus, og starter til mange sin overraskelse rett på med The Last Baron. Lyden er litt for skarp, og vokalen til Brent Hinds litt for utydelig.
Undertegnede har sett bandetet tosifret antall ganger uten å ha hørt denne live tidligere, så det var stas. Åpnings- og tittelsporet på 13 minutter tar vanligvis pusten fra en, og var naturligvis et stort høydepunkt for kvelden.
De spiller forståelig nok mange sanger fra deres nyeste skive, Emperor of Sand. For min del kunne de godt ha balansert settet med litt eldre materiale. Vi får servertfire låter totalt fra klassikerne Remission, Leviathan og Blood Mountain. Hvor var Blood & Thunder? Og Iron Tusk? Skuffende. Mastodon ser uansett ut til å være mer populære enn noen gang, og den nye fanskaren syntes å få det de var ute etter, både av låter og sceneshow (det sier litt når et av høydepunktene i kveld var Show Yourself).
Det er ingenting å si på talent. Mastodon bærer absolutt preg av å være et veletablert band som er trygge på seg selv og det de gjør. Likevel syns jeg de stort sett skuffer, sannsynligvis fordi bandet nærmest står helt stille der de spiller den ene låta etter den andre. Scott Kelly, fra Neurosis, opptrådte som gjesteartist etter encore og gjorde soundet hakket mer komplekst og komplett. Det er dessverre først under Crystal Skull at bandet begynner å vise mer entusiasme, og før vi vet ordet av det takker de for seg, kaster ut en håndfull trommestikker og forlater scenen.
Tekst: Monique Mesquita
Foto: Pål Bellis
[espro-slider id=10616]
