Prophets of Rage + Purified In Blood
Sentrum Scene, Oslo
02.07.2018

 

Juli er som regel tørketid for store konserter innendørs i Oslo. Denne mandagskvelden var et hederlig unntak med med supergruppa Prophets of Rage på scenen. Med på slep hadde de med seg norske Purified In Blood. Og om det var en sommerhet kveld ute i Oslos gater, skulle det bli enda hetere inne på Sentrum Scene i løpet av kvelden. Og til tross for Fotball-VM og en høyst interessant kamp for spesielt de anglofile, var Sentrum Scene fylt til randen. Og de fotballinteresserte angret antagelig ikke på at de tok turen, undertegnede inkludert.  

Norske Purified In Blood (8.5/10) har av en eller annen mystisk grunn ligget mer eller mindre brakk de siste årene. Rett og slett en skandale spør du meg. Det var lite som tydet på at Sandnes-banden var oppvarmingsband og bare skulle kjøre en aldri så liten transportetappe. De virket uforskammet spillekåte og det var full gass fra første riff. Noe grums i starten, men for en energi og spilleglede! Nå er det riktignok noen år siden de gjestet Oslo, og de har som sagt vært relativt inaktive. Men her var det lite nervøsitet og tilbakeholdenhet å spore. Helt tydelig at denne gjengen fortsatt har mye å gi og med energiske Hallgeir Skrei Enoksen på vokal leverte de et forrykende sett. Det var rett og slett et av de bedre oppvarmingsbandene jeg har sett de siste årene, og hvis ikke Purified In Blood nå intensiverer aktivitetene så skal jeg jaggu ta meg en tur til Sandnes og gi de en real omgang buksevann! Jeg krever både ny skive og konsertvirksomhet. Dette bandet er for bra til å ligge i dvale, og begrepet dødelig metal er mest dekkende.

Så var det klart for Prophets Of Rage (9/10). Jeg skal ærlig innrømme at jeg er langt større fan av Rage Against the Machine enn av Cypress Hill og Public Enemy. Rap/hip hop er overhodet ikke min greie, og det eneste eksemplaret av rap-materie under mitt hustak er Attack of the Killer B’s fra 1991. Men kombinasjonen profetene fremviste denne kvelden var formidabel. Tom Morello frisknet kraftig opp utover i settet og han er virkelig noe for seg selv.

Vi fikk i hovedsak gjenoppleve RAtM-låter og holdt på å si, godt var det. Men jeg skal ikke nekte for at Fight the Power og How I Could Just Kill a Man svingte som pokker, og jeg skal heller ikke nekte for at det var en opplevelse å se så dedikerte og legendariske rappere som Chuck D og B-Real på scenen. Akkompagnert av to dynamittkubber i form av bassist, Tim Commerford, og trommeslager, Brad Wilk, smeltet rock og rap sammen til en salig blanding. Publikum var med på notene og stemningen gikk uten å overdrive i taket, og det rant omtrent svette av veggene inne på et smekkfullt Sentrum Scene. Ikke så rart kanskje, når vi fikk et gjenhør med låter som Bullet in the Head, Bulls on Parade, Killing in the Name og Bomb Track. Låter som de fleste inne i salen garantert har utagert til i en eller annen form.

Det eneste jeg savnet var faktisk en eller to låter til fra supergruppa sitt selvtitulerte debutalbum. Men publikum var godt over middels fornøyd og det var ingen som helst tvil om at dette antagelig var årets beste konsert for mange. Ikke så rart når de fikk bivåne formidable musikere som virkelig bød på seg selv, viste sann spilleglede og har et arsenal av sterke låter i bagasjen. Jeg er fortsatt ingen rap-fan, men Prophets of Rage innehar en unik dynamikk og klarer å mikse de to stilartene til å bli en uimotståelig blanding. Og ikke minst en opplevelse å se og høre live. Kort og godt var dette tett opp mot en magisk kveld med et kraftverk av et norskt band og en supergruppe som leverte over all forventning.

 

Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Kenneth Sporsheim

 

[espro-slider id=11978]