Elder/Pallbearer
Parkteatret, Oslo
19. oktober, 2022

 

Lengde trumfet over mengde da Elder og Pallbearer fylte Parkteatret!

Relativt kort tid etter Høstsabbat var det på tide med nok en real gavepakke til alle fans av tung rock for de gyngende masser. Denne gangen var Parkteatret Scene åsted, og atter en gang er det herlig å konstatere at publikum kjenner sin besøkelsestid når det beste på menyen skal serveres!

Vi ankommer et stappfullt lokale akkurat i tide til å få med oss de første smektende tonene av Pallbearer (9/10), og bemerker hvor herlig det er at de dystreste toner kan frembringe de saligste glis. For det er ingen tvil om at Arkansas-bandets usigelig vakre tristesse har truffet hjertene på mange nordmenn siden den nå 10 år gamle (!) debuten Sorrow and Extinction landet blant oss som et melankolsk mesterverk ut av det store intet. Dette albumet blir da også tilgodesett med hele to låter i kveldens sett, inkludert den flotte åpneren – av album så vel som denne konserten – Foreigner. Og dermed skulle da også molltonen så til de grader være satt.

[espro-slider id=16683]

Hovedvekten av kvelden er viet til bandets nyeste utgivelse, Forgotten Days fra 2020, og disse er også nærmest for poplåter å regne i lengde, der tre av de fire som blir spilt “bare” ligger på mellom 6 og 8 minutter. Med såpass lange låter som bandet tross alt har, er det åpenbare begrensninger når det gjelder hvor mange de rekker å spille, og selv skulle jeg gjerne hørt opptil flere godbiter fra 2017-godbiten Heartless, men det er virkelig ingenting å utsette på det som faktisk blir spilt. Flere ganger underveis skjer det saker og ting når det gjelder melodier, harmonier og lekre smådetaljer i låtene som hever dem fra et ellers særdeles bra doomband til et regelrett genialt sådant. Vokalen til Brett Campbell er også med på å heve Pallbearer til de helt store høyder, og når de avslutter som de åpnet med en solid bauta fra debuten – selvsagt i form av Given to the Grave, som også avslutter den skiva – er hjerte og sjel fylt av en salig og akkurat passe sorgtung fryd. Her snakker vi pokker meg doom og deilig!

Dette er på ingen måte kvelden for korte låter, men det er heller ikke noen som klager over lengde så lenge det som leveres holder ev visst nivå, AMIRITE? Og kveldens headlinere har ved flere anledninger tidligere demonstrert at de ikke bare holder et visst nivå, de hever det gang på gang. I likhet med Pallbearer, har Elder (10/10) valgt å la bassisten få plassen midt på scenen, og det tar ikke mange sekundene inn i konsertstarteren – den oppsiktsvekkende suverene Compendium fra tredjeskiva Lore – før vi kan formelig sole oss i den smittende sceneutstrålingen til Jack Donovan! Denne mannen kunne ha passet like godt inn i et band som Boston på 70-tallet, men heldigvis ble han født noen tiår seinere, om enn i samme stat, og endte opp med å smådanse og legge ned et helt vanvittig groove i et av de beste bandene som har dukket opp fra den mangslungne hagen der stonerrock, doom, psych og prog gror vilt som ugress!

Vokalist/gitarist, og eneste konstante medlem siden starten, Nick DiSalvo gjør kanskje ikke like mye ut av seg på scenen, men det er heller ikke nødvendig når du har låter med riff, gyng og vendinger som imponerer mer enn all verdens fyrverkeri, og stemmen hans blir da også bedre for hver gang vi ser ham! Generelt må Elder være et av klodens tighteste band, og hvis det finnes noen som overgår dem når det gjelder å kombinere det progressive med det regelrett suggerende, har vi til gode å oppleve dem! Atter er det ikke et spørsmål om kvalitet, men om kvantitet, og vi må bare godta at det kun er gjort plass til en av låtene fra fabelaktige Dead Roots Stirring, i form av det hakesleppfremkallende digge tittelsporet, men jeg vil tro at de aller fleste tilstedeværende denne kvelden med glede hadde stått dobbelt så lenge som den drøye timen bandet står på scenen.

Det hadde selvsagt også vært trivelig med en liten smakebit fra bandets kommende album, som tross alt er rett rundt hjørnet, men vi velger å ta fraværet av nytt materiale som en indikasjon på at de ikke har tenkt å la det bli lenge til neste gang vi ser dem. Så dersom noen av landets festivalbookere (ja, vi ser på dere, Tons of Rock!) leser dette, så la det bare være klart at Elder garantert leverer – uansett scene!

Ord : Espen Rock Nørvåg Slapgård
Bilder : Ketil Martinsen

 

[espro-slider id=16684]