Stikkordarkiv: orango

Orango @ John Dee

Orango
John Dee, Oslo
18.02.2017

 

Med et splitter nytt album i salvesken, og etter en aldri så liten signingsferd i Tyskland og på Vestlandet, ankom Orango hovedstaden og et utsolgt John Dee.

Og det var månedsferske The Mules of Nana som stod i fokus denne lørdagen. Syv av de ti sporene på nyskapningen ble spilt, og de gjorde seg så absolutt ikke bort i selskap med resten av låtene Orango (7,5/10) hadde plukket frem fra godteskuffen denne kvelden. Åpningsduoen fra albumet åpnet også konserten, og spesielt låt nummer to, The Honeymoon Song, satt som et skudd. Mye takket være en stødig, og noe utvidet bassintro signert nykommer Hallvard Gaardløs. Ikke før det sjette innslaget beveget de seg innom eldre materiale, og publikum jublet umiddelbart for den lett gjenkjennelige starten på Dirty Ride, fra 2014’s mesterverk Battles. Etter dette fulgte et av kveldens store høydepunkter: Sundown starter kanskje som en relativt streit låt til Orango å være, men avslutningen denne kvelden var intet annet enn fantastisk, og herrene Bredeli Kanck, Gaardløs og Slåke virket å storkose seg på scenen der låtas koda virket å bygge langt ut i det uendelige.

Til å følge opp dette valgte bandet å kjøre et av de sterkeste sporene på The Mules of Nana, en annen hvor også mye av kvaliteten ligger i avslutningen, nemlig den noe mer dempede Heirs. Siste nye låt på lista var Train Keeps Rolling On, og som på flere av de andre låtene viste også her Gaardløs at han fyller en annen viktig rolle i bandet ved siden av å være bassist, nemlig å være en av stemmene i deres mange trestemte harmonier. Men, etter Been Gone Too Long og Jade Stones, skulle han nok en gang få vise frem sine ferdigheter på firestrengeren. Mot slutten av Hard Headed Woman virket nemlig Bredeli Kanck å få ørlite granne tekniske problemer, og tok seg en tur ut til siden mens publikum ble servert noe så sjeldent som en drivende god bass-solo. Kudos til bandet om dette egentlig var planlagt, men enda større kudos om det faktisk ble gjort på sparket.

Driftwood var siste låt i det ordinære settet, og bandet gjorde så et halvhjertet forsøk på å gå av scenen, men lot seg kjapt «overtale» til å kjøre et par låter til. Og alle de tre siste låtene kom fra nevnte Battles; var blant låtene som fikk kveldens høyeste jubel; og var blant kveldens høydepunkter. Bearded Love er kanskje en av de tøffeste låtene bandet har, noe den beviste også denne kvelden. Så fikk endelig publikum den låta de hadde ropt på hele kvelden, nemlig Cajun Queen. Med sin smittende shuffle-rytme skiller den seg litt ut fra resten av Orangos repertoar, og det er lett å skjønne publikums begeistring. Men, rosinen i pølsa denne kvelden, selveste creme de la creme, var avslutningsnummeret Diggin’ for Praise. I form av å være den nestbestelåta på bandets beste album, er jo mye avgjort på forhånd, men fremføringen bandet gjorde på John Dee var også en av de beste undertegnede har sett bandet gjøre av den. Harmoniene satt som et skudd, lyden var nær perfekt (hvilket den for øvrig hadde vært hele kvelden), og gutta spilte så bra at det faktisk nesten var så man ikke savnet Hammond-orgelet som akkompagnerer dem på albumversjonen.

En praktfull avslutning på en særdeles trivelig kveld. En kveld som beviste at de nye låtene passer som den berømte foten i hosen sammen med resten av bandets materiale, og at bandet har funnet en verdig erstatter for Karl Joakim Wisløff i Hallvard Gaardløs. Publikum virket også å kose seg, selv om første halvdel kanskje ikke fremkalte noe massehysteri, og som så mange andre konserter hvor band har konsentrert seg (forståelig nok) om hovedsakelig nytt materiale, så vil nok heller ikke denne skrive seg inn i historiebøkene. Men, bandet viste at de er blant Norges beste liveband, og at deres voksende popularitet er vel fortjent.

 

Tekst: Kjetil Gulbrandsen
Foto: Pål Bellis

 

Premiere: ORANGO – Been Gone Too Long

DIVRECS032_1400x1400_front

 

Orango er et klart bevis på at den deilige harde rocken med beina trygt plantet i 70-tallet lever i beste velgående her til lands, noe ikke minst alle som har sett dem live kan bekrefte! I sommer spiller de på Slottsfjell og Skjærvafest, og kjenner vi den flittige powertrioen rett blir det fortløpende supplert med flere konserter utover. Nå er det en stund siden det kom noe nytt fra dem, og dermed er det deilig å konstatere at rockefoten er intakt og vel så det når de nå slipper sjutommeren Been Gone Too Long / Carry On i et begrenset opplag på 300 håndnummererte eksemplarer! Den slippes ikke digitalt før den 17. juni, men i mellomtiden kan den nytes her hos oss, i følge med denne lekre videoen!

 

Orango Facebook