Stikkordarkiv: olsen

The Wildhearts @ Olsen

The Wildhearts
Olsen på Bryn, Oslo
13.10.2019

 

Storbritannias beste rockband, renessansemenn og rennesteinspoeter følger opp et av årets album med en av årets konserter!

Det er søndag kveld, og passe mørkt og surt. Den lille pub/kafeen Olsen, en liten tur med t-banen ut av Oslo sentrum mistet nylig skjenkebevilgningen midlertidig, og burde dermed etter alle solemerker ikke være et sted noen flokket til. Likevel er det en herlig stemning allerede før man kommer inn i lokalet, og grunnen til det er enkel: Denne kvelden kommer et av de bandene som på mange vis definerer hele den “oss mot verden”-følelsen som gjør det litt ekstra deilig å være fan. Du veit, disse bandene som du ikke regner med at folk du prater med nødvendigvis kjenner til, men straks du møter noen som gjør det, har du en sjelevenn for livet! Denne søndagskvelden står det et band på scenen som ikke har spilt i Norge på 10 år, ikke i Oslo på 15 og som faktisk aldri tidligere har stått på en norsk scene som headlinere på egenhånd!

Når klokka runder 21, er det stappfullt i det lille lokalet på Bryn, og vi skjønner raskt at dette kommer til å bli en svett affære. Herlig presis entrer fire blide engelskmenn scenen, og drar i gang det vidunderlige riffet til Diagnosis – et av høydepunktene på årets oppsiktsvekkende bra comeback-album, Renaissance Men – og det blir raskt klart og tydelig at The Wildhearts (9,5/10) kommer til å gjøre krav på denne søndagskvelden totalt! Andre låt ut er den nesten usaklig fengende Let ‘Em Go, og man tenker at om de kun hadde spilt fra den nye skiva hadde det vært helt greit. De hadde nok sluppet unna med det også, men tar heller turen bakover i tid, og gir oss I Wanna Go Where The People Go og Sick of Drugs i rask rekkefølge. Det er fengende, det er tightere enn et par sykkelshorts på en brontosaurus og det er så veldig veldig gøy! Og det synes åpenbart bandet selv også, der de spøker, gliser og ler av alt fra det absurde i å “spille i en kinesisk restaurant uten alkohol” – noe de aldri har gjort før – til verdens minste vifte som de finner på scenen.

Det er selvsagt litt ekstra befriende å se det gode humøret til de fire brødrene som ikke er brødre, vel vitende om at Ginger Wildheart i en årrekke har kjempet en særdeles velpublisert kamp mot sine egne demoner, noe hans twitterfølgere fikk ta del i så sent som dagen i forveien. Den Ginger som står på scenen i Oslo ser heldigvis både blid og balansert ut, og publikum vet heldigvis å sette pris på det som leveres. Og vi får servert den ene godbiten etter den andre, fra den smått obskure b-siden Mindslide via frenetiske Caffeine Bomb til allsang-dengeren Vanilla Radio, og allsang blir det strengt tatt til hver bidige låt! Om vi absolutt skal være nødt til å finne noe å sette fingeren på, må det være at lyden underveis blir litt i overkant grøtete, men på ingen måte så ille at det legger noen demper på den særdeles gode stemningen!

På tampen blir det en symbolsk pause før bandet avslutter med et fabelaktig firløver fra debutalbumet Earth vs. The Wildhearts, inkludert det passe frekke tospannet My Baby Is a Headfuck/Suckerpunch, og før de forlater oss, gjør de det veldig klart at de kommer tilbake så snart som mulig hvis vi vil ha dem. Og DET, kjære Wildhearts, kan vi love dere at vi vil!

 

Tekst: Espen Nørvåg Slapgård
Foto: Terje Dokken

 

The Wildhearts Setlist Olsen På Bryn, Oslo, Norway 2019

 

Treat @ Olsen

Treat
Olsen Bar, Oslo
11.11.2016

 

Treat

Treat har nettopp sluppet sitt sjuende album, og tok turen over til Norge for en intimkonsert på Olsen på Bryn.

Treat

Svenskene i Treat (7/10) blir møtt av et velfylt lokale denne fredagskvelden. Nå er ikke Olsen på Bryn akkurat Oslos største scene i utgangspunktet, men det er godt å se at det har møtt opp såpass med folk. Treat er for tiden aktuelle med albumet Ghost of Graceland, som, i likhet med Europes siste album, lener seg mot et litt tyngre syttitallsuttrykk enn tidligere. Det er tittellåta på nevnte album som får æren av å være første låt ut, tett fulgt av Better the Devil You Know. Lydmessig er det rimelig krise til å begynne med, med altfor mye diskant i lydbildet. Det er faktisk bedre lyd nede på toalettene i kjelleren – med ørepropper. Lyden blir heldigvis skrudd bedre utover i settet, men helt optimal blir den likevel ikke.

Treat

Etter låt nummer tre, Nonstop Madness – også den fra Ghost of Graceland– annonserer vokalist Robert Ernlund at på grunn av problemer med flyvninger fra Los Angeles, måtte de stille uten Patrick Appelgren på keyboard, og peker på en PC i hjørnet som keyboardist for kvelden. Det er naturligvis en strek i regningen for et band med et såpass melodisk uttrykk som lener seg kraftig på bruk av keyboard i musikken, men Treat tar utfordringen på strak arm og leverer en ærlig, nedstrippet konsert. Ernlund viser at han fortsatt har stemmen i behold, men sliter litt med de høyeste tonene. Spillegleden han og resten bandet utstråler er det derimot lite å klage på.

Treat

Det er først midt i settet publikum våkner ordentlig til liv, med Papertiger fra reunionskiva Coup De Grace. Hiten Roar har også fått sin plass i settet, og Ernlund forteller at han synes det er morsomt å presentere denne låten i Norge. Det synes vi i publikum også!

Treat

I et ganske kort sett på litt over en time, rekker Treat å pløye igjennom Get You on the Run (med det ekstremt Melodi Grand Prix-vennlige refrenget) – og er med det eneste låt fra debutalbumet Scratch and BiteConspiracy og Skies of Mongolia, før det er klart for det som kanskje er de største hitene, We Own the Night og World of Promises. Sistnevnte får overraskende lunken respons i løpet av de nesten fire minuttene låta varer, men etter at siste tone er spilt får bandet velfortjent applaus fra publikum og det ropes «Mere, mere, mere!» fra salen. Mere i denne sammenhengen burde definitivt vært Outlaw, låta før World of Promises på albumet Dreamhunter. En undervurdert låt som absolutt fortjener en plass i settet.

Treat

 

Tekst: Mari Thune Husvik
Foto: Terje Dokken

 

Treat Setlist Olsen På Bryn, Oslo, Norway 2016

 

Michael Monroe @ Olsen

Michael Monroe
Olsen Bar, Oslo
12.03.2016

 

Michael Monroe

Å si at det var knyttet forventninger til denne konserten, er en underdrivelse på linje med at barn gleder seg til jul. Hva som var årsaken til valget av lokale skal være uvisst, og med tanke på hvor raskt billettene ble utsolgt – de var borte bare noen minutter etter at de ble lagt ut – og hvor enorm etterspørselen var på nett i forkant, er det ingen tvil om at man like gjerne kunne ha booket John Dee eller et annet tilsvarende stort sted. Lille Olsen på Bryn var tettpakket, og allerede før konsertstart var stemningen elektrisk.

Michael Monroe

Når så Michael Monroe (9/10) endelig entret scenen og gjøv rett inn i This Ain’t No Love Song fra mannens siste soloalbum, Blackout States, var tonen behørig satt. Derfra gikk det slag i slag med et sett bestående av perler både fra de tre nyeste – glimrende – soloalbumene hans, naturlig nok med hovedvekt på det aller siste, behørig krydret med en håndfull klassikere fra både Hanoi Rocks og Demolition 23.

Michael Monroe

Å se en artist som Monroe i en såpass intim setting er noe helt eget, og bevæpnet med suverene låter, mer energi enn OL-landslaget i ski og kinnbein så kvasse at de publikummerne helt foran sto i fare for å skjære seg på dem, leverte både mann og band så til de grader at selv de bakerst kunne kjenne smaken av svette fra scenen. Publikum var med fra første stund, men da første Hanoi-låt kom, i form av Malibu Beach Nightmare, tok det litt ekstra av.

Michael Monroe

Og da hovedsettet ble avsluttet med en herlig sjarmøretappe bestående av Hanoi-klassikeren Tragedy, Creedence-slageren Up Around the Bend – som Monroe forlengst behørig har gjort til sin egen – og Dead, Jail or Rock’n’Roll, var det flere som gliste på seg forstuelse i ansiktet!

Michael Monroe

Da det var tid for ekstranummer, fikk vi en eksklusiv godbit i form av The Boys-låta TCP, med gjestespill fra The Boys-gitarist Honest John Plain selv, før det hele ble rundet av med Heartbeakers-juvelen I Wanna Be Loved. Dermed var alt av forventninger innfridd, og alle som var tilstede kommer til å snakke varmt om denne konserten i årevis!

Michael Monroe

 

Tekst: Espen Nørvåg Slapgård

Foto: Terje Dokken

 

Michael Monroe Setlist Olsen På Bryn, Oslo, Norway 2016, Blackout States