Night
High Tides – Distant Skies
The Sign Records

Hvor ofte tar det 15 sekunder å konstatere at en skive er bra? Så er tilfellet med svenske Night sitt fjerde epos High Tides – Distant Skies, hvor hele ballet starter med en enkel trommebeat og duellerende gitarer på åpningssporet Shadow Gold. Tankene går helt uanfektet hen til den ikke helt ukjente duoen Scott Gorham og Brian Robertson. Men denne skiva er så mye mer. Her får du klassisk rock i ordets rette betydning og det er så mesterlig utført at det nesten er umulig å ikke felle en gledeståre eller tusen. På de første skivene leflet Night uhemmet med Judas Priest og Saxon, eller generelt tradisjonell metal. Før de beveget seg over i Thin Lizzy-land med mesterlige Raft of the World, og her har de tatt enda et steg over i et litt mørkere landskap hvor eimen av Blue Öyster Cult også ligger å lurer.

Albumet inneholder ni spor som hver og en gruser det meste jeg har hørt av retro-rock de siste årene (unntatt deres forrige skive vel og merke). Et annet svensk band, Horisont, skuffet noe med sitt siste album og det er derfor en glede å konstatere at Night overhodet ikke tryner på hoppkanten, men tvert imot klarer å utvikle seg og levere nok et mesterlig album. For å utdype litt mer om hvorfor dette sannsynligvis er et av årets beste album uansett genre så vil jeg trekke frem de knallsterke låtene som er varierte, produksjonen som er autentisk og at det låter som ekte klassisk rock fra 70-tallet. Fabelaktig gitarspill og gitardueller som får deg til å drømme om å stå på en scene og spille luftgitar til du stuper og sist men ikke minst musikere som virkelig spiller med hjerte og sjel.

Jeg skal ærlig innrømme at ved de første gjennomlyttingene så tenkte jeg at dette var en ørliten skuffelse etter forrige skive, men så feil kunne jeg ta. Denne skiva er umulig å legge fra seg og umulig å ikke like. Skal jeg trekke frem noen låter så må det bli Falling in the Black, Running Away og Under the Moonlight Sky. Låter som er en pur ekstatisk nytelse å høre på og nesten får det til å gå i buksa. Joda så bra er High Tides – Distant Skies. Sliter du med høstdepresjon eller generelle utfordringer ellers i livet er det bare å sette på denne skiva for å få en real opptur som vil vare til fuglene kvitrer og vårsola sleiker deg i ansiktet. Eller du kan sette den på hver kveld før du legger deg og si god natt til deg selv med et smil om munnen. (9/10)

Pål J. Silihagen