Inferno Festival 2016
Rockefeller/John Dee
24.03.2016

 

Deathcode Society (6,5/10) har helt klart kulere musikk enn de har navn, i alle fall på plate. Live ble det dessverre litt tannløst, og at de attpåtil hadde kastet seg på det som virker som en bølge av band hvis medlemmers identitet skal holdes skjult. Vel, snart er ikke det så spennende lenger. Ikke etter Ghost, Misthyrming, MGLA, Cvlt og en drøss andre i nyere tid har kjørt samme konsept. I grunnen forløp konserten som de fleste tidlige konserter på John Dee; Halvfull sal, litt slapp stemning, som regel dårlig lydproduksjon, og også ganske ofte «så där» interessante band.

ICS Vortex (7,5/10) er kjent fra Borknagar, Arcturus og Dimmu Borgir, og er aktuell med sitt eget album, Storm Seeker. En atmosfærisk intro setter stemningen i gang, og det er full jubel når bandet kommer ut på scenen. Idet Vortex inntar scenen sammen med bandet som skulle backe han denne kvelden, dukket det plutselig opp flere nye mennesker i publikum, noe som kan tolkes som et bevis på hva Simen «ICS Vortex» Hæstnesbetyr for miljøet den dag i dag. Ovennevnte er en bemerkelsesverdig frontfigur, og han virker sulten på å spille. Resten av bandet beveger seg så godt det lar seg gjøre, og det er faktisk gøy å se på. De byr på teknikk, sjarm og spilleglede. Gitar og bass kommer til sin rett, og er akkurat så fremtredende som de bør være og trommene låter greit.

Hestnæs oppførte seg utrolig casual på scenen, og hadde god kontakt med publikum. Vi fikk også servert noen joviale kommentarer innimellom, hvilke ble godt tatt imot av Inferno-publikummet. Med en sånn holdning gjennom hele konserten, kan man trygt anse dette som et tegn på at han selv hadde det fint på scenen. Hva selve synginga angår, kan ikke Hestnæs’ stemme beskrives som annet enn glimrende. Som clean vokalist, har denne mannen en stemme som overgår det aller meste av andre vokalister. Og med både sanger fra Storm Seeker-platen og gamle låter, klarte han stort sett å holde showet interessant gjennom hele sin opptreden. Alt i alt var settet relativt velkomponert, og det er lite å pirke på. Selv om dei utgangspunktet vet hva som skal til for å fenge et publikum, dabbet responsen noe av mot slutten av showet. Hadde publikum vært noe varmere i trøya i forkant, hadde nok dette resultert annerledes.

Vader (8/10) er alltid solide live, så også som andre band ut på Rockefeller-scenen, anført av en litt slapp Peter, om sant skal sies. Selvsikkerheten er fin den, så lenge det ikke fører til at en blir for tilbakelent. Gitarist Spider på ytterste venstre sørget dog for fullt liv. Hans hockeymanke og skinnvest var stort sett i full bevegelse. Mannen har mye av æren for at Vader holdt koken med et show kun basert på det musikalske og lite visuelt annet enn en enkel backdrop. Men låtene er jo stort sett også bare krem. Faktisk har bandet såpass lang diskografi at en dessverre ikke rekker få mer enn små utvalg av all den storhet som der finnes. Denne kvelden fikk vi klassikere som Wings, Dark Age, Vicious Circle, og Carnal, men også nyere klassikere som Come See My Sacrifice, Triumph Of Death, og Helleluyah!!! (God Is Dead).

Nest siste band på John Dee torsdagskvelden var Scarred (6/10) fra Luxemburg. Bandet profilerer seg som Luxemburgs svar på Gojira, så da skjønner de fleste at det dreier seg om teknisk death/thrash med masse groove. Og groove ble det mye av! Med intens riffing brøytet bandet seg breialt gjennom settet og leverte en flere sterke låter. Blandingen av thrash og death metal funket godt, og i tillegg til nevnte Gojira var det flust av Machine Head, Lamb Of God og Pantera til stede. Tidvis ble det pinlig nært plagiat, men gutta klarte å balansere sånn akkurat passe. Noen av låtene ble også litt vel like, men ikke så like at det ble plagsomt. Det hele funket best når det var tungt og groovy, for når tempoet økte til nivå death metal ble det litt grøtete. Vokalen slet på de semi-rene partiene, og framstod som litt lite dynamisk. Det visuelle var heller ikke all verden, noe som påvirket publikum som forholdt seg fattet og kontrollert gjennom hele konserten. Lyden var godkjent, men jeg savnet litt mer volum på bassen. En god opplevelse, men fortsatt et stykke igjen til en topp-plassering.

Marduk (8,5/10) satte igang full blitzkrieg med Frontschwein. Like etter ble det annonsert at The Blond Beast marsjerte inn, og passende nok gled det rett over i Slay The Nazarene. Fin blanding av det tredje riket og spyd inn i himmerike der altså. Med 502, The Levelling Dust, Cloven Hoof, Burn My Coffin, og Womb of Perishableness sementerte Marduk seg som et band en simpelthen bare blir nødt å trykke til sitt bryst i livesammenheng. At bandet nå har sluppet en solid plate i Frontschwein, og er så tighte og solide som de er live… Vel, all honnør! Og det uten gammel romersk hilsen!

At Cattle Decapitation (10/10) gav ut fjorårets beste skive, er et ubestridt faktum! Derfor var det et godt utgangspunkt for å overvære Cattle Decapitations første konsert i Norge siden 2007. Og fy feite for en opplevelse det ble! Med et fullstappet John Dee som fotskammel, startet seansen med åpningskuttet fra The Anthroposcene Extinction, den geniale Manufactured Extinct. Og fra første tone låt det steike bra. Lyden var gulle god, i hvert fall lengst fram i lokalet, der undertegnede stod. Og lyden er essensiell for et band som spiller så krevende og brutal death/grind som det Cattle Decapitation gjør. Kompleksiteten i låtene og alle detaljene som ligger og briljerer i gitaren og trommene er enkelt og greit avhengig av dette. Det ble levert flest låter fra siste skiva, med nevnte åpningslåt, Not Suitable For Life og Pacific Grim som høydepunkt. Heldigvis hadde amerikanerne også plukket ut bautaene Your Disposal og Kingdom Of Tyrants fra Monolith Of Inhumanity, sistnevnte kom forresten som avslutningslåt.

Bandet framstod som selvsikre og framoverlente, understreket av gitarist Josh Elmores passende arroganse og vokalist Travis Ryans passende jovialitet. En udiskutabel god kombinasjon. Travis appellerte til publikum mellom flere av låtene, men det som huskes best var vokaliseringen. Med en enorm bredde som inkluderer både hvesevokal, black metal vokal, grynte vokal og pig sqeels er det komplett uforståelig at ikke stemmebåndene til Travis har tatt kvelden ennå, for han tok så hinsides hardt i at det var rart at ikke øynene poppet ut av skallen på fyren. Og David McGraw (!), går det an å spille trommer frekkere og hardere?!? Det gikk unna i et forrykende tempo, kombinert med en enorm presisjon. Konserten ble en massiv maktdemonstrasjon som påvirket publikum til gjentatte ganger circle-pits og massiv headbanging. Ekstrem metal har aldri vært nærmere perfeksjon!

Mysticum (10/10) som headlinermateriale? Vel, mange ville nok diskutere akkurat det, på tross av bandets historiske signifikans, med link til den indre sirkel rundt Euronymous, deres eviglange fravær fra livescenen også videre. Men idet teppet falt, og bandet fikk vist fram sitt nøye planlagte show, var det tydelig at det var verdt de pengene arrangøren har måttet punge ut. Alle de tre medlemmene var forhøyet på podier, og resten av scenen var et virvar av videoshow, lys og strober. Det var i det hele tatt veldig mye. Videoshowet især var helt enormt, og det dekket mesteparten av scenen på Rockefeller.

Som blasert konsertgjenger er det ikke lenger slik at det er mye som egentlig vekker spesielt med oppmerksomhet, om en skal være dønn ærlig. Det skal liksom litt til for at en gidder heve noe øyenbryn. Med Mysticum var gleden tilbake, ironisk nok. I all djevelsk symbolikk, krigsstaffasje, dyster og kald, industriell black metal, og intens psykedelia fantes det faktisk litt glede. At band ennå gidder å lage litt ekstra ut av en opptreden, og å gjøre det så gjennomført som det her er verdt all honnør. Forventningen var i grunnen høy nok til bare å se trioen på scenen, og så ble det bare totalt hakeslepp fra første stund. Om Mysticum fremdeles mangler troen på menneskeheten, ga dette i alle fall tilbake troen på Mysticum.

 

Tekst: Lars Bremnes Ese, Monique Mesquita, Pål Lystrup

Foto: Terje Dokken/Kenneth Baluba Sporsheim

 

[ Klikk på bilde for større visning ]
[espro-slider id=3896]