Sarke slipper sitt fjerde album, Bogefod, 26. februar! Bandet, som består av Nocturno Culto (Darkthrone) på vokal, Steinar Gundersen (Satyricon) på gitar, Thomas “Sarke” Bergli (Khold, Tulus) på bass og Anders Hunstad (El Caco) på keyboard, har hatt en høy status i metal-kretser siden de ble dannet, og den nye skiva vil ikke skuffe noen!
Bogefod fungerer som soundtrack til den kommende viking/biker/zombiefilmen Saga, som løselig baserer seg på den gamle fortellingen Eyrbyggjasaga, og der til overmål Nocturno Culto selv spiller Torolv Bogefod, som reiser seg fra graven etter en stygg død. Vandøde Bogefod terroriserer en landsbygd og forårsaker mye død og fordervelse i denne historien som er rundt 1000 år gammel.
Vi kan her presentere første smakebit fra den nye skiva, i form av den grimme og geniale låta Sunken!
Fire nye band til Tons of Rock | Halvparten av festivalpassene er solgt
Rekordsalg
Tons Of Rock kan melde om et veldig bra forsalg for 2016. Med torsdagsbilletter utsolgt, VIP- og hotellpakker utsolgt, og nå over halvparten av festivalpassene revet bort fem måneder før Tons of Rock på Fredriksten Festning i juni 2016, nøler vi ikke et sekund med å allerede kalle sommerens store rock- og metalhappening i Norge for en suksess.
Med trekkplastre som Black Sabbath som holder sin siste Norgeskonsert, eksklusive konserter i Norge med både Megadeth og Alice Cooper, samt navn som Ghost, Sixx:A.M., Rival Sons og Raga Rockers gir oss allikevel ikke lysten til å hvile på laurbærene, og vi fortsetter å invitere kanonband som vi vet at vårt publikum har ønsket seg.
Nye band
Vreid har i en årrekke vært flaggskipet i den anerkjente sognametalen, en bevegelse initiert av legendariske Windir, som også bandet stammer tilbake til. Vreid har turnert land og strand i både inn- og utland med stor suksess, og har sju album i sekken på sin over ti år lange karriere. Vreid kom i høst med mesterverket ”Sólverv”, som har fått anmelderne til å gå løpsk med terningene, og det er nå på tide å få gutta til Tons of Rock!
El Caco er underdogene fra Lillestrøm som alltid ligger og vaker i vannskorpa når norsk rock skal oppsummeres. Nå er de tilbake med det herlige albumet ”7”, som viser et band sultnere enn noen gang. Et av de svetteste og feteste livebandene du noensinne kommer til å få se kommer til å blåse oss av sletta!
The Carburetors, som er avkommet til en Harley Davidson og en amerikansk bil fra 1967, fostret opp hos Lemmy, er det skinnkledde monsteret de fleste etter hvert kjenner som originatorene av Fast Forward Rock ’n’ Roll, og med et etterlengtet og kritikerrost album i hyllene nå, kommer den beryktede V8-introen til å riste grunnvollene på festningen i sommer.
MGLA er nok et bevis på at vi tenker bredt, og vi leter med lys og lykter i alle sjangre etter pur kvalitet. MGLA er definitivt et av de absolutt beste og mest spennende bandene fra den mørke undergrunnen i dag. I 2015 ga det polske black metal-bandet ut den framtidige klassikeren Exercises in Futility, og nå er det på tide at de presenteres for et bredere lag av et kvalitetsbevisst norsk publikum.
”Vi er umåtelig fornøyde med programmet vårt for 2016 sier produksjonssjef Mads Martinsen. Samlingen av legender gjør dette til en historisk fest i Østfold i 2016. Nå slipper vi 3 norske band som oser kvalitet og viser bredden og ikke minst hvor sterk rocken & metalen er i Norge i 2016. Vi leter alltid etter spennende navn på vei opp fra andre land også, og MGLA er definitivt et slikt band. Billettsalget viser at vi leverer det publikum vil ha, og vi er henrykt over å se at vi i tillegg til å være utsolgt for dagspass for torsdagen, allerede nå har solgt over halvparten av festivalpassene”.
Parkway Drive + Architects + Thy Art Is Murder Rockefeller, Oslo 26.01.2016
Herlig metalcorefest etter lang og farlig kø til Rockefeller.
Bare en halvtime etter at dørene åpner starter første band for kvelden, australske Thy Art Is Murder (6/10). Rockefeller er ganske tomt idet bandet går på, siden mesteparten av kveldens publikum står fast i kø utenfor og prøver å unngå fallende isblokker fra Rockefellers tak. Det stopper ikke publikumet som har kommet seg inn fra å gripe sjansen de har til å lage en ganske feit circle pit. Bandet spiller energisk og tight, og lyden var overraskende bra fra start. Etter at vokalist CJ McMahon sluttet seint i 2015 har de med seg vikar Nick Arthur, og han gjør en fremragende jobb.
Architects
Rundt halv ni er det britiske Architects (7/10) sin tur, og de starter med å få gulvet til å vugge ved første breakdown. Vokalist Sam Carter spretter rundt på scenen på høygir og den harde kjernen av Architectsfans gjør det samme foran. Trommis Dan Searle får vist fram hvor tight han er på basspedalene gjennom hele konserten, triggerne ligger nemlig litt høyt i miksen. Vokalen blir også litt borte på krevende partier, men alt i alt fungerer det godt. Publikum virker heller ikke å bry seg særlig om det, de hopper seg gjennom låt på låt fra Lost Forever // Lost Together. Samtlige låter er faktisk fra utgivelsen fra 2014, bortsett fra sistelåta. Det blir litt ensformig i lengden for undertegnedes smak, men det tar seg kraftig opp når de avslutter med These Colors Don’t Run fra Daybreaker. Et meget godt koreografert lysshow gjør at stemningen settes bra gjennom hele showet, så selv om musikken blir litt for ensformig for meg så koste jeg meg godt med knallstemninga som ble satt før kveldens hovedattraksjon.
Mellom Architects og Parkway Drive spilles det både Journey og Queen fra PAen på Rockefeller, og allsangen ljomer i bygget.
Parkway Drive
Backdroppet til Parkway Drive (9/10) faller og Rockefeller smeller. Bokstavelig talt, det drysses konfetti i mengder fra taket. Her holdes det ikke tilbake, og det er tydelig at bandet er i form. Bandet går elegant gjennom Destroyer og Dying To Believe før de tar en liten pause hvor publikum får skreket «Parkway Drive» en haug med ganger. Vokalist Winston McCall står med et svært glis og proklamerer at publikum kan tredje låt ut, og Rockefeller svarer med et jubelbrus når gitarist Jeff Ling spiller introriffet. Carrion blir skreket av nesten samtlige i publikum. Karma er neste låt ut etter at McCall gir publikum beskjed om å ha det gøy. Han trenger ikke be om det, for publikum klarer det utmerket. Det er topp stemning gjennom de neste låtene, både band og publikum virker å ha det tipp topp. Swing er siste låta før bandet tar en kort pause, og fansen fullbyrder McCalls ønske om circle pit gjennom hele første vers. Et sjeldent syn i Norge, men et nesten helt fullsatt hus er feststemt og Parkway Drive er god medisin.
Parkway Drive
Etter encore blir ting litt mer problematisk for bandet. Først drar de seg godt gjennom Crushed fra siste skiva uten issues, men når de skal starte Home Is For The Heartless går det såpass galt at brannalarmen går på hele huset og låta må avbrytes. McCall avbryter faktisk låta uten at han vet at alarmen har gått, han er innstilt på at publikum skal få oppleve pyroen slik de har ment den. Når han får beskjed om brannalarmen tar han det med et smil, og heldigvis slipper vi å evakuere, det var fakkelen på gitaren til Luke Kilpatrick som forårsaket alarmen. Mens band og publikum venter på å få tommel opp til å starte igjen serveres det en rolig versjon av Message In A Bottle fra Lings gitar til halvsmilende fjes rundt omkring. Et lite antiklimaks på slutten av en bra kveld, men når de endelig får avslutte konserten blir det magisk. Publikum er tålmodige nok, og de får betalt.
En godt variert konsert med god blanding av gammelt og nytt, selv om jeg gjerne skulle sett mer gammelt. Låtene fra Ire fra 2015 fungerer bedre live enn på skive i min mening, så her er det lite å trekke for. Lyssettingen er også på meget høyt nivå. Det er den beste Parkway Drive-konserten jeg har sett så langt.
Da vokalist/gitarist Trondr Nefas gikk bort i mai 2012, var det slutten på URGEHAL. Men ut av vennskap og respekt, og som respekt for deres venn, gikk resten av bandet i gang med å produsere ferdig albumet Aeons in Sodom, som var skrevet av Nefas (Sammen med gitarist Enzifer). Albumet er i butikkene fra 12. februar. Her er andre smakebit fra albumet, i form av låta Endetid, med Nattefrost fra Carpathian Forest på vokal. (Den første kan sjekkes ut HER).
Norgesaktuelle C.O.P. UK er ute med sin tredje fullengder. Bandet er i likhet med Def Leppard fra den forholdsvis nitriste industribyen Sheffield, men musikken er alt annet en deprimerende. No Place for Heaven er tidvis strålende, med melodiøse hardrock låter ikke ulikt nettopp Sheffields store sønner, Def Leppard. At bandet også ble personlig plukket ut av Biff Byford og Blackie Lawless til å turnere med Saxon og W.A.S.P for en tid tilbake, skulle vel også si sitt. Albumet inneholder som seg hør og bør både steinharde låter og myke ballader i den rette 80-talls ånden. Produsent Sascha Paeth (Kamelot, Epica, Avantasia m.fl) har også gjort sitt til at dette har blitt et album som både låter friskt og moderne, men også retro så det holder. (7.5/10)
7 år har gått siden Vredehammer kom til live, noe som nå feires med utgivelsen av deres andre album ’Violator’ – definitivt deres tyngste og mest kraftfulle utgivelse til nå. Med deres svært godt mottatte debut skive ’Vinteroffer’, fikk Vredehammer med en gang førsteklasses plass i panserkanonen, og skytes nå mot toppen av den norske metallscenen. De ble med ’Vinteroffer’ nominert til Spellemannsprisen i 2015, og senere samme året reiste de ut i Europa på en solid turné med Vreid og Keep of Kalessin, i tillegg til å ha vært support for gigantene Satyricon.
Vredehammer kjører en kombinasjon av aggressive gitarriff og melodier krydret av norsk historie – en kombinasjon som har tjent bandet godt med en lojal fanbase over hele verden. En fanbase som vokser konstant. Frontmannen Per Valla kommenterer: ”Vinteroffer var en bra utgivelse, men vårt nye album ’Violator’ tar musikken vår til et helt nytt nivå når det kommer til skriving av kraftfulle og velkomponerte låter. Jeg føler meg svært sikker på at dette blir en skive man husker godt.”
«Violator» slippes 18. mars.
Her er andre smakebit fra Dream Theaters kommende konseptalbum, The Astonishing, som slippes 29. januar. (The Gift of Music kan sjekkes ut HER). De vil fremføre verket i sin helhet i Oslo Konserthus allerede 26./27./28. februar. Billetter kjøpes HER.
Dream Theater – The Astonishing (Official Trailer)
DRAGGED INTO SUNLIGHT + GNAW THEIR TONGUES Pokalen, Oslo 18.01.2016
Etter fjorårets albumsamarbeid «N.V» har engelske Dragged Into Sunlight og det hollandske ettmannsorkesteret Gnaw Their Tongues lagt ut på en kort turné sammen, som foruten Oslo besøker Leeds, Helsinki, London, Antwerpen og Haarlem.
Gnaw Their Tongues
Sisteskiva til Gnaw Their Tongues (4/10), Abyss of Longing Throats, har fått brukbar spilletid her i heimen. Forventningene var derfor kanskje kunstig høye til et band, eller rettere sagt et soloprosjekt, som gjorde sin livedebut så sent som i 2015. Maurice «Mories» De Jong trakterer bassen, mens de innhyrte livemedlemmene tar seg av de elektroniske duppedittene – som for øvrig fornøyelig nok er plassert oppå en god, gammeldags gymsalbukk. En bukk! Det er scenerekvisitten sin, det. Det hele ser unektelig temmelig døvt ut, og at Gnaw Their Tongues har utspring som et gutteromsprosjekt er ikke spesielt godt kamuflert. Et band med en såpass visuell musikk (om det er et forståelig uttrykk) som Gnaw Their Tongues skjemmes stygt av at de gjør så lite ut av opptredenen. Når det i tillegg kun er bass og vokal som ikke er på boks blir dette en rimelig skuffende halvtime. Intensiteten man forventer fra skivene er kort og greit ikke til stede, og da mister Gnaw Their Tongues sin raison d’être som liveband.
Dragged Into Sunlight
En lysestake bekranset av en hjorteskalle plasseres på scenen, røyk siver ut i lokalet og lyset slukkes før DraggedInto Sunlight (8/10) går på scena. I et intervju med bandet fra noen år tilbake står det å lese at «Dragged Into Sunlight began playing to the walls and it will end playing to the walls», noe som er temmelig presist oppsummert med tanke på at samtlige bandmedlemmer foruten trommisen står med ryggen vendt mot publikum, med ansiktene inn mot veggen. Da kvintetten setter i gang med To Hieron går det hele unna i et durabelig tempo og med et avsindig volum. Begge gitaristene har doble Marshall-stacks inne på lille Pokalen, og det merkes både i øreganger og mellomgulv. Den epilepsifremkallende lysbruken gjør også sitt til at det blir en intens konsertopplevelse for Oslo-publikumet som har trosset vinterkulda, og som klumper seg sammen foran scena da Dragged Into Sunlight spiller. Vokalist T, barføtt, snerrende og hengende over mikrofonstativet, gjør null forsøk på å kommunisere med de tilstedeværende i lokalet, uten at det føles som et savn. Vokalen ligger for øvrig mer i grindcore-leia enn på skive, der det i større grad er tradisjonell death metal-growling det går i. Dragged Into Sunlight låter ekstremt tight – som det heter i Sverige: «Vilket jävla ös!». Mot slutten dabber imidlertid intensiteten noe både hos band og publikum, og da konserten brått er ferdig forlater bandet scenen uten noe mer om og men. En godt gjennomført konsert, se dem neste gang de dukker opp i nabolaget.
Slovenske Laibach har spilt to konserter i Nord-Korea, og besøker nå Oslo med materiale fra Pyongyang-konserten.
Avantgardebandet Laibach skapte overskrifter da de i august 2015 ble det første vestlige bandet som har spilt i Nord-Korea – et av de mest lukkede landene i verden. De to konsertene er blitt en del av en dokumentar som for tiden er under produksjon, og traileren for filmen vil bli vist på Parkteatret når Laibach gjester Oslo mandag 18. januar.
Det er ikke første gangen det oppstår kontroverser rundt bandet, som tidligere har blitt kritisert for å være fascister og ekstremister på både venstre og høyre side, mye grunnet deres forkjærlighet for bruken av totalitære elementer i sitt estetiske uttrykk. Til dette har bandet følgende å si: «Vi er like mye fascister som Hitler var kunstner».
På konserten kan vi vente oss et utvalg av låtene de spilte for det nordkoreanske publikummet, men også Laibachs egne tolkninger av sanger fra musikalen «The Sound of Music», derav turnénavnet «The 2016 Sound of Music Tour». Laibach har tidligere covret flere kjente artister, som for eksempel The Beatles og The Rolling Stones, men har også en fyldig diskografi å by på selv. Det er bare å begynne å glede seg til en konsertopplevelse litt utenom det vanlige!
Venomous Concept er endelig tilbake med sitt tredje fulle album, nesten 8(!) år etter det forrige. Bandet består av Shane Embury (Napalm Death), Danny Herrera (Napalm Death), Danny Lilker (Anthrax, Brutal Truth, Nuclear Assault), Kevin Sharp (Brutal Truth, Primate) og John «Johnny Cheeseburger» Cooke (Napalm Death). For å feire begivenheten, gir vi dere her muligheten til å sjekke ut albumet i sin helhet, noen dager før releasedato.
Etter 2 EP’er og ett album fra 2012, er The Lion’s Daughter fra St.Louis endelig klare med sitt nye album. Det er å få kjøpt fra 8. januar, men allerede nå kan dere høre gjennom hele skiva her:
Black Stone Cherry er klare med deres 5. studioalbum. Albumet Kentucky slippes 1. april 2016. Allerede nå får du premiere på første låta, med sangen The Way Of The Future:
Da vokalist/gitarist Trondr Nefas gikk bort i mai 2012, var det slutten på URGEHAL. Men ut av vennskap og respekt, og som respekt for deres venn, gikk resten av bandet i gang med å produsere ferdig albumet Aeons In Sodom, som var skrevet av Nefas (Sammen med gitarist Enzifer).
Her er premiere på første låt fra dette albumet:
Franske Hypno5e kommer med sitt tredje acheter medicament testosterone – kimberlycU | Hébergement Web test propionate (top 5) zinc boost testosterone peer review penis enhancement album, Shores of the Abstract Line, 19. februar. Allerede nå kan dere høre en smakebit her!
C.O.P UK (Crimes of Passion UK) slipper sitt tredje album, No Place for Heaven, 22. januar 2016. Albumet er produsert og mixet av Sascha Paeth (også kjent som musiker og låtskriver for bl.a. Avantasia og Epica), og inneholder 11 fengende hardrock-låter inspirert av alt fra Def Leppard via band som Saxon og Megadeth til klassisk White Lion.
Bandet varmer opp for Helloween på deres kommende turné, og spiller på Rockefeller 10. februar. Her er første smakebit fra albumet, i form av tittelsporet, No Place For Heaven.
