Stikkordarkiv: monolord

Kadavar @ John Dee

Kadavar + Monolord
John Dee, Oslo
01.11.2018

 

Denne kvelden var viet seige riff, med henholdsvis svenske Monolord og tyske Kadavar. To band som hyppig har vært på besøk i hovedstaden. Et relativt folksomt John Dee var klare for å tas med i tidsmaskinen tilbake til 70-tallet…

Pojkarna i Monolord (8/10) åpnet det hele og slo fast umiddelbart at de ikke hadde kommet for å levere et middelmådig oppvarmingsshow. De som har kjennskap til bandet vet at de er et forrykende liveband, men også at de har et annerledes uttrykk enn sine tyske kompanjonger.

Det låt rett og slett grisefett og buksebeina blafret. Ikke nok med det, lyden var ikke bare sinnsykt fet, men også oppimot perfekt balansert. Og rent personlig foretrekker jeg å høre disse gutta live fremfor på plate. Det låter så uendelig mye bedre i levende live. Kall det gjerne sludge eller doom, åkkesom ga de en leksjon i god retrorock og det på sin sedvanlige måte.

De blytunge riffene traff rett i marg og bein. Etter stemningen å dømme gjaldt det også resten av de fremmøtte som hadde rukket å få somlet seg inn tidsnok på John Dee. De som ikke rakk det gikk definitivt glipp av en aldri så liten magisk seanse.

Etter en real oppvisning fra svenskene, og en pustepause for å komme til hektene, var det klart for Kadavar (7.5/10). Med fare for å virke i overkant subjektiv, ble det en bitteliten nedtur etter svenskenes massive oppvisning. Joda, Kadavar leverte varene men har ett noe mildere lydbilde og lefler mer med den psykedeliske delen av hard rocken, og det låt nesten spinkelt i forhold. Men etter noen låter og litt akklimatisering var det overhodet ingen tvil om at tyskerne også var i form.

Personlig var høydepunktet låta Black Sun fra deres selvtitulerte debutskive, men la oss heller ikke glemme Doomsday Machine fra den minst like sterke oppfølgerskiva, Abra Kadavar. Publikum var med fra første stund og ingen som helst tvil om at bandet har en dedikert fanskare her til lands. Ikke uten grunn, for tyskerne lever opp til sitt image som reinspikka kloninger fra 70-tallet.

Dyktig og gjennomført til fingerspissene, både kosmetisk, lyd- og spillemessig. Kort og godt et vel gjennomført sett med både gammelt og nytt materiale, men som sagt denne kvelden var det de svenske gjestene som stakk av med førstepremien, uten at det gjorde kvelden til noen skuffelse, snarere tvert imot.

 

Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Pål Bellis

 

[espro-slider id=12432]

 

Kadavar Setlist John Dee, Oslo, Norway 2018, Rough Times

 

Monolord @ Revolver

Monolord + Firebreather
Revolver, Oslo
09.02.2018

 

Firebreather og Monolord sparket i gang helgen på Revolver med dunder og brak. Denne fredagen var vi klare til å tre inn i et utsolgt Revolver. Og utsolgt var det så definitivt, for her var det stappfullt.

Første band ut var svenske Firebreather. Siden undertegnede verken hadde sett eller hørt om bandet før, så ble det kjørt en rask gjennomgang av skiva deres på Spotify kvelden før. Dette var interessant og opptil flere ganger underveis slo det meg at Firebreather (8/10) kunne minne om High On Fire, bare en hel del treigere. Det var ikke så lett å se gutta på scenen i heksegryta på Revolver, men de hadde absolutt en god dag på jobben, og publikum fikk en solid dose doom.

Etter en ekstremt verdig oppvarming var det endelig tid for Gøteborgs seigeste trio, også kjent som Monolord (8,5/10). De åpnet settet med låta Where Death Meets the Sea, fra deres nyeste album Rust. Musikken hørtes enda seigere ut live, men det låt likevel massivt.

Dersom du har vært publikum på Revolver før, vet du at det er essensielt å stå så nærme scenen som mulig hvis du skal se noe. Til tross for at det ble veldig trangt og intimt på lokalet, klarte jeg å finne en plass med en noenlunde grei utsikt. Lydmessig fikk jeg trøkket rett i trynet. De spilte så høyt at det smalt i veggene – topp stemning!

Publikum dabbet litt av midtveis i settet, men sørget likevel for åapplaudere og juble høyt etter hver eneste låt. Det gikk ikke mer enn et par låter før stemningen plutselig var på topp igjen, da Rust-introen ble sparket i gang. Dette var uten tvil et av kveldens høydepunkter, sammen med den tolv minutter lange Empress Rising.

Monolord fremstod for øvrig som en velspilt enhet som oste av selvtillit fra start til slutt. Jeg storkoste meg under hele konserten, og det var tydeligvis flere andre med samme oppfatning.

 

Tekst: Monique Mesquita
Foto: Pål Bellis