Stikkordarkiv: michale graves

Michale Graves @ John Dee

Michale Graves
John Dee, Oslo
05.03.2019

 

Det var en sliten og lei Michale Graves som møtte John Dee-publikummet, og som leverte en forestilling langt under hva man bør kunne forvente seg for snaue 400 kroner.

Først og fremst burde det jo for øvrig fremgå hva det var man faktisk kunne forvente seg denne kvelden, for det var langt fra klart og tydelig. Michale Graves (5,5/10) selv har promotert hele turnéen som “Michale Graves plays Misfits”, hvilket naturlig nok vil få de aller fleste til å forvente et sett kun bestående av Misfits-låter fra hans periode i bandet. En periode hvor han var med på to studioalbum, og en periode som hentet bandet litt frem fra glemselen, og gav dem nytt liv og nye fans. Arrangør Rockefeller var enda mer bastante i sin promotering av konserten og lovte en settliste som var “100 prosent dedisert til et av tidenes feteste og mest innflytelsesrike punkband”, før de klarte kunststykket å ramse opp en drøss med Misfits-låter hvorav ikke en eneste én var fra Graves sin tid i bandet. Uansett burde man utfra disse to promoteringskanalene kunne forvente å få høre kun Misfits-låter denne kvelden, bare ikke noen av de Danzig-låtene Rockefeller nevnte, all den tid han kun har gjort en håndfull av disse i løpet av sin 14 år lange solokarriere.

Allerede fra første låt ble det klart at dette ikke stemte, for først ut var nemlig Bedlam fra hans soloalbum ved samme navn. Deretter ble vi pirret litt med tittellåten fra hans første Misfits-album, American Psycho, etterfulgt av The Forbidden Zone fra oppfølgeren Famous Monsters, før det bar rett ut i ny forundring blant publikum. Den neste trioen bestod nemlig av sololåtene Night of the Living Dead, The Beginning of the End og When Worlds Collide. Over hodet ikke dårlige låter noen av dem, men så absolutt ikke hva man hadde blitt forespeilet. I tillegg virket bandet å være litt småslapt, og Graves selv virket helt uinteressert.

Dette kom spesielt til syne under neste låt ut, en av de største hitene fra hans Misfits-karriere, og dermed egentlig hele hans karriere: Saturday Night. Det virket faktisk som om han flyttet pustepausene, sang setningene i forskjellig tempo og rytme på pur faen, bare for at det skulle bli vanskelig for publikum å synge med. Mot slutten av sangen kjørte han mikrofonstativet i scenegulvet, og over mikrofonkabelen, så hardt at kabelen røk, og det ble en liten pause mens det ble fikset en ny mikrofon til mannen. I denne pausen benyttet han tiden, og mikrofonen til gitarist Carlos “Loki” Cofino, til å innrømme at han var sliten og møkklei hele turnéen, hvorav Oslo var den 43. datoen siden nyåret. Det er i og for seg helt legitimt å føle det slik, og på en måte voksent gjort at han innrømmer det, men samtidig så er de nå profesjonelle musikere som burde holde seg for gode til å la slikt gå utover spillingen, og dermed publikum som har betalt gode penger for å se en. Kanskje hadde de rettslige truslene fra tidligere bandkompis Jerry Only også tæret på kreftene, men uansett hva det var så ble de faktisk fornyet etter dette utbruddet (kreftene altså), og det var en mer skjerpet Graves som fortsatte showet med Pumpkin Head og Scarecrow Man.

Men til tross for fornyet energi, så var det stor skuffelse å lese blant publikum da bandet la ut på en ny rekke med hele fem sololåter etter hverandre. Riktignok var det kun Misifts som stod på programmet etter disse låtene, men da hadde allerede litt av piffen gått ut av publikummet. Allikevel er det alltid artig å kunne synge med til låter som Dust to Dust, Helena og Scream!, så også denne kvelden. Og bandet, som også hadde skjerpet seg kraftig, var godt samspilte hele konserten gjennom, og adskillig mye bedre enn de karene Graves hadde med seg sist undertegnede så han, for syv år siden på en random bar utenfor Miami.

Så noen lyspunkter fantes det da også, ikke minst var det herlig løst av Graves og bandet da utstyret til bassist Argyle Goolsby tok kvelden mot slutten av Scream! De valgte nemlig å jamme frem en låt, med improvisert tekst som beskrev akkurat hva som foregikk på scenen der og da. Takket være humoren i dette klarte man også å se litt gjennom fingrene når Graves brukte flere minutter på å forklare hvorfor han valgte å ikke gå av scenen før ekstranumre, pluss et lengre avsnitt om hvordan musikken kobler fansen og bandene, og et par andre ting som gjorde hele seansen veldig “amerikansk”. Men, når de endelig kunne sette i gang med en av de andre virkelig store sangene fra hans tid i tidenes største horrorpunkband, Dig Up Her Bones, så sørget det i alle fall for at alle gikk fra lokalet med et smil… Helt til de begynte å tenke over resten av konserten.

 

Tekst: Kjetil Gulbrandsen
(Mobil) Foto : Steffen Huseby 

 

Michale Graves Setlist John Dee, Oslo, Norway, Course of Empire Tour 2019