Stikkordarkiv: marilyn manson

Marilyn Manson @ Sentrum Scene

Marilyn Manson
Sentrum Scene, Oslo
09.06.2015

 

Med et rykte som nesten er mer kjent enn musikken og en karriere som strekker seg over tyve år, er det ikke rart at det stod en milelang kø foran Sentrum Scene i påvente av Marilyn Manson denne tirsdagen.

Siden undertegnede så Manson live for første gang som 11-åring, er det ikke til å stikke under en stol at det både har vært opp- og nedturer i karrieren til sjokkrockeren og bandet hans, men etter god mottakelse av det nyeste albumet The Pale Emperor var det bare å gjøre seg klar og se hva slags snadder kvelden ville kunne bringe.

Konserten startet med litt oppvarming fra gutta i Pop Evil (6/10), med vokalist og stifter Leigh Kakaty i spissen. Første låt ut var Boss’s Daughter som satte stemningen, med bandet som energiske og med publikumskontakt – i hvert fall delvis. Uavhengig av hva man synes om selve musikken de lager, er det ingen tvil om at Kakaty hadde mye driv og energi på scenen, og at det samme gjaldt bassist Matt DiRito, men det kunne man dessverre ikke si om de andre gutta i bandet. Allikevel fikk Kakaty liv i publikum og det var tydelig at de hadde en fanskare i front som var med på å få resten av publikum til å lage litt liv, selv om de ikke fikk i stand moshpiten som bandet gjerne ville ha. Rent musikalsk var det helt greit, og låter som Footsteps og Trenches gjorde seg på setlista, men jamt over ble det hele litt skjevt, for selv om Kakaty leverte svært bra vokal og publikum var villige til å la seg rive med, var ubalansen bandet imellom og den generelle fremføringen ikke nok til å holde helt mål.

Etter litt pause var det klart for den bleke keiseren, som entret scenen med en solid dose røyk og lyden av Mozarts Lacrimosa fra hans rekviem før det hele skled over til låta Deep Six fra det siste albumet. Marilyn Manson (7/10), band som person, er alle gode musikere og dyktige på scenen, noe vi fikk merke allerede fra første sekund. Selve frontmannen skal ha for at han har gjenvunnet mye energi som tidligere kunne virke å ha gått tapt, og selv om vokalen tidvis var lav og noe ”off”, og selv om det var et par pustepauser, gjorde det ikke nevneverdig mye.

IMGP0756

Manson leverte derimot den ene perlen etter den andre og holdt seg (heldigvis, journ.anm.) nokså langt unna de tre før-keiserlige albumene. Låter som Angel With the Scabbed Wings og mOBSCENE hadde masse punch, coverlåtene Sweet Dreams og Personal Jesus fikk like mye særpreg og ble gjort like mye bandets egne live som i studio, mens gromlåta Coma White fungerte som en veldig riktig og verdig avslutning på konserten.

IMGP0649

Det var dog veldig mye dødtid mellom hver låt som ble brukt til alt fra rekvisitthenting, sminkeoppdatering, klesskift og tom prating. De første to gangene gjorde det ikke noe særlig, men det ble et gjennomgående tema for hele konserten. Dette gjorde at morsomheter som å gjøre bassist Twiggy Ramirez om til et vandrende BH-juletre og å kaste ut en ”melpose” ikke ble like festlige som de kunne ha vært. Selve sjokkelementene fra tidligere av var også svært nedtonede, og begrenset seg til et par jokkebevegelser og litt tafatt selvskading på knoken med deler av en knust ølflaske. Det trakk også ned at konserten ikke varte mer enn en knapp times tid, og med dødtiden i beregningen var programmet rett og slett for kort.

IMGP0037

Konserten i seg selv virket mest å være for de solide fansene og de fikk definitivt det de var ute etter med setlista alene i seg selv, og med renter med opptreden og opplevelse. Selve stemningen blant publikum var kjempegod – ja, tidvis elektrisk –  og det virket definitivt som om de aller fleste som var der storkoste seg, levde seg inn i låtene og ble en del av alt som foregikk. Dette gjorde opp for svært mye av huller og knapphet, for selv om selve bandet leverte mindre sjokkerende og mer polert enn tidligere, fjernet ikke nødvendigvis noe av dette essensen av Marilyn Manson. Det hele holdt veldig høyt nivå og utgjorde alt i alt en god konsertopplevelse, der vi ble servert mye mer enn bare Cake and Sodomy.

IMGP0055

 

Tekst: Mari Groven Holmboe

Foto: Kenneth Baluba Sporsheim