Stikkordarkiv: Live

Batushka + The Slayerking, Karma Violence @ Gagarin 205 Live Music Space

Batushka + The Slayerking, Karma Violence
Gagarin 205 Live Music Space, Athens, Hellas
16.09.2018


Siden undertegnede for tiden jobber i Athen, var en black metal konsert et kjærkomment avbrekk i en ellers hektisk hverdag. Med hyggelige arrangører var det heller ikke noe problem å skaffe seg en fotograf til å overvære kveldens severdigheter.

Pga at jobben strekte seg fram til kl 2130, ankom u.t. Ca kl 22 og da var allerede Karma Violence ferdige, og de lokale heltene i The Slayerking (7/10) stod allerede på scenen. Lokalet befant seg litt avsides i Athen sentrum, men selv om fasaden fremstod som rufsete var selve lokalet meget flott. To etasjer, med amfi-oppsett, gjorde sitt til at det var lett å få overblikk over det som foregikk på scenen. The Slayerking gjorde et godt sett, og bandets miks av doom og mørk rock var godt komplettert med et progressivt tilsnitt. Med bare tre personer på scenen var det ganske nedstrippet visuelt sett, men med en bassist/vokalist kledd i helsvart og med stor hatt som gjorde at vi aldri så ansiktet, ble det hele likevel smått mystisk og ganske hyggelig. Lyden var godkjent, selv om trommene tidvis var litt vel fremtredende, på bekostning av gitarene selvfølgelig. Under et par låter dukket det opp to damer på scenen som danset til tunge og seige gitarerer. For egen del var det definitivt når gitaristen pøste på med mørke melodilinjer at det funket best. Publikum likte det de så, og selv om ikke bandet gjorde store framtsøt for å samspille med de oppmøtte, var det meget god stemning. Definitivt godkjent.

Etter en aktiv halv time med rigging, var det dermed duket for kveldens headliner; Batushka (9/10). Gutta fra Polen har gitt ut kun en skive (2015), og at de fortsatt turnerer med samme skive i sekken etter tre år, og fortsatt drar fulle lokaler, sier vel sitt. Med et sceneoppsett som ser ut som en ortodoks messe, chants på gammel ortodoks slavisk, og bandmedlemmer kledd i kapper og masker som skjuler ansiktene, var det hele et teater som visuelt var meget omfattende. Etter en lang intro kom bandet sigende på scenen og tente et titalls levende lys. Det ble pøst på med røyk og røkelse, og når det i tillegg er tillatt å røyke innendørs og mange gladelig fyrte opp sin medbrakte marijuana, var det definitivt intenst å være til stede (på flere forskjellige måter(!)). Clean gitaren overtok etter introen, og fungerte som en flott overgang til den plutselige eksplosjonen av tung og mørk black metal – frontet av 8-strengers gitar og et super tight band. Fy feite hvor det røsket når galopperingen satte i gang! Publikum oste av entusiasme og samspillet med bandet var upåklagelig. Det var tydelig at Batushka har perfeksjonert opptredenen sin, for det var ingenting å si på hverken det visuelle eller det musikalske. Det var så profesjonelt og godt regissert at det tidvis bikket over til å bli litt vel klinisk, men det var vanskelig å ikke la seg rive med når 8 stk står på scenen og fyller rollene sine til punkt og prikke. Til og med koret på tre framstod som essensielle, og ikke kun som rekvisitter. Småplukk er det jo alltid, spesielt savnet jeg mer punch i basstrommene, for det låt litt spinkelt når man sammenliknet med de ultratunge gitarene som på mange måter driver låtene framover og skaper det enorme mørke som omfavner hele lokalet. Liker du teater, effekter, det ortodokse, mystikk og profesjonalitet, så MÅ du oppleve Batushka. Er du derimot lei av all staffasje og symbolikk, og synes teater hører hjemme i barnehagen, så… Ja, du skjønner. Jeg avslutter med en oppfordring: Er du på jobbreise i fremtiden: Alltid sjekk den lokale scenen, og få deg en god opplevelse! Og er det black metal inne i bildet, så vær sikker, det er som å være hjemme. For jeg har aldri opplevd flere norske black metal t-skjorter på en konsert enn jeg gjorde her i Athen!

Batushka ser du igjen på Inferno påsken 2019!

 

Tekst: Lars Bremnes Ese
Foto: Anastacia Papadaki

 

[espro-slider id=12152]

 

Norway Rock Festival i anmarsj

Accept gjestet Oslo i februar – til helgen ser du dem på Norway Rock Festival. Foto: Terje Dokken

Med Tons of Rock vel unnagjort er festivalsesongen her til lands vel i gang for vår del – neste mål blir Kvinesdal på det glade sørland og Norway Rock Festival, som i sitt tredje år etter gjenoppstandelsen byr på et relativt friskt og bredt program. I likhet med foregående år har festivalen booket nøkternt, men godt – ikke for mange store band som velter budsjettet, men med et godt fokus på kvalitet i tillegg til de mer lokale artistene. Årets utgave rommer Nightwish, Accept, Turbonegro og veteranene Status Quo, som kanskje understreker rockealibiet, på topplisten, og med gjensyn av svenskene i Avatar som det man gleder seg mest til.

Festivalen har de siste ukene meldt om stadig pågang etter utsolgt campingområde og har stått på for å få plass til fler besøkende. Vi hørte  med pressesjef Ann Frestad om denne responsen og utfordringen med å klemme inn fler «–Det har i år vært en fantastisk respons, » forteller Ann, «både på campområdet og på billetter. Det som er bra med festivalområdet er at vi har mulighet til en liten utvidelse, og derfor har vi etter forespørsel lagt til rette for å få plass til alle som bestilte utenom.» Som nevnt er programmet bredt, både blant hovedartistene og på artistene ellers, både i telt og på scene, hvordan har responsen vært på årets booking? «– Veldig mye positive tilbakemeldinger på årets booking, vi er opptatt av at det er blanda rockedrops slik at det er et godt og variert program.» Hva ser hun så mest frem til å se selv? «Håper på å få meg litt av alt, men blir tøft med Avatar og Status Quo, i tillegg til så er det flere lokaliteter som Manitou og Heartless hvorav begge har en one-off reunion hos oss. Må huske å ta på meg nostalgi skjorta!» Noen siste anmodning til festivalgjengerne, nå som det er like før det braker løs? «– Vi gleder oss halt ihjel til å treffe alle som kommer til oss, og håper på god festival for alle. I år blir det SOL og mye VARME, så da er viktig at vi alle passer på hverandre. Velkommen til Rocken på Sørlandet!» Med den heller fuktige gjenkomsten for to år siden blir akkurat været hilset hjertelig velkommen i år.

Følg med på Metal Hammer Norway for reportasje fra festivalen.

Elder @ Blå

Elder + Child
Blå, Oslo
21. juli, 2017

 

Etter en rolig konsertsommer starter sesongen på Blå med trekløveret King Buffalo, Child og Elder, som er mer enn villig til å gi jernet på denne varme fredagskvelden. Metallhuene i Oslo lar seg ikke be to ganger, og fyller lokalet i svart.

Jeg rekker akkurat ikke å få med meg King Buffalo, men ifølge ryktene gjorde de en respektabel innsats som kveldens første oppvarming. Idet klokka bikker 21.00 er det åpne betonglokalet fullt av folk. Det er kanskje ikke så rart med tanke på hvilken ukedag denne begivenheten befant seg på.


Bilde: Child. Foto: Pål Bellis

Neste band ut er den australske trioen under navnet Child (8/10). Deres musikalske verden startet for over 40 år siden, selv om trioen i vår virkelige verden startet så sent som i 2012. Hardrock blandes med litt blues med progressive tendenser. Allerede fra første sekund er dette forfriskende fett.

Dempet belysning i lillanyanser hjelper også på å skape den groovy 70-tallsstemningen vi befinner oss i. Opptredenen i seg selv virker veldig uanstrengt og gjør lytterjobben ekstra behagelig for meg og resten av salen. Klinkeklar lyd fra anleggene er også med på å styrke det gode førstegangsinntrykket jeg fikk av bandet.

Energinivået til gutta er vel sånn midt på treet, men jeg forventet ærlig talt ikke noe fyrverkeri til denne type sjanger heller. De treffer derimot spikeren på hodet som oppvarmingsband før hovedakten går på. De avslutter det hele med en saftig gitarsolo og en klassisk «see you soon» – det håper jeg på, i hvert fall!

Red Fang spilles i bakgrunnen mens det rigges opp til kveldens store underholdning. Mye skal gå galt dersom dette live-maskineriet skal feile. Elder (10/10) viste seg å være et sjeldent rutinert konsertfenomen sist de var på Oslo-besøk, så jeg undres naturlig nok på om de gjør full nytte av dette på denne fredagen også.


Bilde: Elder. Foto: Pål Bellis

De går på presist 21.45 og jeg merker umiddelbart at lyden er noe mer grøtete enn oppvarmingen, men det kan nok skyldes min nye «front-and-center»-plassering. Bak bandet spilles det en sammensetning av meget spesielle videoer: Alt fra kaleidoskopiske bilder til is og flammer rundt en spinnende trone. Veldig random. Etter ti minutter fader Compendium ut i roligere partier før den bygger seg opp igjen og avslutter. Blå er på dette tidspunktet stappfullt (og meget varmt). De gangene jeg ser meg rundt om i salen er det alltid en neve å se i været, og det ser ut som absolutt alle nyter det som blir levert.

Neste låt ut er stort sett instrumental, med en liten dose ørkenstoner. Selv om dette nummeret er noe roligere og kortere enn andre vi har fått servert så langt, er det fremdeles nok futt i til å vedlikeholde publikums interesse. Sanctuary har futtet til Think Lizzy og råheten til Red Fang. De holder fremdeles koken på scenen mot konsertslutt, men folkemassen blir noe redusert. Jeg mistenker at varmen kan være den store årsaken til nettopp dette. Siste låt ut er gode, gamle Gemini, som får massiv respons fra salen. «We want more» ropes det i et par minutter før bandet dukker opp igjen til en absolutt siste sving. Woho! For et band. For en kveld. Både band og tilskuere kunne dra svette og glade fra Blå denne fredagen.

[espro-slider id=9477]

[espro-slider id=9478]

Tekst: Monique Mesquita
Foto: Pål Bellis