Kryptan
Kryptan
Debemur Morti Productions

Mattias Norrman kjenner nok en del lesere til, om ikke ved navn, så gjennom å ha hørt ham spille med band som Katatonia (1999-2009), eller beslektede October Tide. Han er faktisk yngre bror av Fredrik Norrman, som ikke bare stiftet nevnte October Tide, der begge brødrene fremdeles trakterer gitarene, men som også var en del av Katatonia fra 1996 til 2009. Imidlertid strekker ikke likhetene mellom Kryptan og de nevnte bandene seg så mye lenger musikalsk enn at fundamentet er metal, og at det hele er mørkt og dystert. Skillet går nemlig ved at Kryptan er black metal, og til tider låter det ganske tradisjonell svensk andrebølge av de fire låtene bandet har valgt å inkludere på denne EPen.

Kryptan er i seg selv et temmelig ferskt band, og skal ha kommet i stand i det covid-pandemien satte inn. Bandet skulle være en mulighet for Norrman å vise fram den pasjonen han har hatt for black metal i tiårene siden 90-tallet for alvor staket ut kursen for sjangeren. På dette første livstegnet fra Kryptan håndterer Norrman den yngre alle instrumenter selv, men har med seg Alexander Högbom fra October Tide på vokal, og Samuel Karlstrand på trommer. Her lukter det altså av et band der mye av den skapende aktiviteten hviler på ett av medlemmene.
For å gå litt dypere inn i hvordan bandet låter, før du eventuelt søker det ut på egenhånd, og gjør deg opp en egen mening, kan uttrykket beskrives som å dele likheter med det Dark Funeral har funnet på gjennom årenes løp, uten at trommingen noensinne holder et like infernalsk tempo. Videre er det en del Marduk-påvirkning å spore, da kanskje spesielt fra litt tidligere tider i bandets historie. Samtidig hviler det noe litt Diabolical Masquerade-aktig i en del av stemningene som skapes, og da kanskje mye i det som gjøres på synthen. Fortell meg liksom ikke at åpningbiten på Bedårande Barn ikke kunne vært hentet fra tidligere Katatonia-bandkompis Anders Nyström sitt nevnte sideprosjekt. På samme måten er det neppe videre godt tilslørt at midtpartiet på Burn the Priest kunne ha dukket opp i Dissection-sammenheng. Oppsummert er det altså atskillige nikk i retning kjent og kjær 90-talls black metal.

“Children of sodomy… Continuous threats of suicide. I have you wrapped around my finger.” Slik lyder deler av teksten på Blessed Be the Glue. Det lyder ikke til å være noen rosenrød oppveksthistorie eller optimale interpersonlige atferdsmønstre som beskrives… Dessverre er ikke Kryptans debut-EP noen rosenrød historie den heller. Det blir for mye en har hørt før, på måter som ikke tilfører det helt store av nostalgisk gjenhørsglede. Når det kommer til en sjanger som black metal, og året er 2021, skal det liksom litt mer til for å heve riktig på øyenbrynene enn det Kryptan her viser fram, selv om det er et stødig referanseve… Jeg mener, stødig håndverk. Spenningen ligger nok aller mest i å se hvor bandet tar dette videre. (6,5/10)

Pål Teigland Lystrup