Kvelertak + Kosmik Boogie Tribe + Flight
Sentrum Scene, Oslo
11.03.2016

 

Utsolgt og utsatt konsert gjorde at Kvelertak ble møtt med store forventninger før de inntok storsalen på Sentrum Scene. Det at du også har en ny skive like rundt hjørnet gjorde at det var knyttet spenning til kveldens ablegøyer. Alt lå til rette for et heidundrende leven av en konsertopplevelse, men Rogalands store sønner leverte en overraskende reservert konsert. Det var få hæler i taket og lite tenner i tapetet til Kvelertak å være. Mer kunne man kanskje forvente av bandet som  nok en gang skulle bevise for oss at rocken ikke var død.

Det var bandet Flight (3/10) som fikk æren av å starte kalaset. De unge guttene leverte god gammeldags heavy metal til de tre radene med publikummere som hadde samlet seg foran scenen. Til tross for innsatsen var det lite kontakt mellom band og de fremmøtte. Det manglet litt trøkk. Undertegnede gleder seg til å se dem i aksjon igjen når de har funnet den siste ingrediensen som gjør at det går fra middelmådig til en konsertopplevelse du ønsker å fortelle vennene dine om.

Kosmik Boogie Tribe (6/10) derimot ble som et slag i trynet i sammenligning. Av den gode typen. Her var det mye selvtillit, og publikum ble lokket nærmere scenen. Engasjementet smittet og hele opptreden føltes ærlig. Spillegleden kunne føles helt til bakerste rad. “Lenge leve rocken!” ropes det fra scenen, og i retur kommer det pekefingre og lillefingre i været. Dette var morsomt å få lov til å være med på, selv om det virket som om publikum sparte krefter til hovedattraksjonen.

Det er kanskje en klisjé, men spenningen var til å ta å føle på da man kunne skimte bandmedlemmene i Kvelertak (8/10) gjennom det hvite gjennomsiktige sceneteppet. Ugla var på plass, og det sekundet man kunne skimte at den var dandert med LED-lys går stemningen i taket. Det er åpenbart at dette er noe mange har gledet seg til lenge. Teppet faller og vi får kveldens første smakebit på det nye albumet, Nattesferd med låta Dendrofil for Yggdrasil. Det kunne kanskje vært lurt å startet med noe mer gjennkjennelig, for da man forventet at samtlige publikummere skulle hoppe i været var det lite som skjedde. Litt bedre ble det kanskje da den ferske låta 1985 duret ut av høytalerne. Den hadde de fleste hørt før, og med konfetti og pyroeffekter ble det fest i storsalen selv om det absolutt ikke føltes som en Kvelertak-konsert.

Da de gikk over til noe mer velkjent som Bruane Brenn, begynte man å kunne kjenne på hva slags storheter som sto på scenen. Det er slik vi kjenner Kvelertak, og det var en fryd å se at vaktene foran scenen endelig fikk litt jobb å gjøre med å holde massene i sjakk. Gutta fra vest skal ha for at de hadde baller til å spille hele 7 sanger fra det nye albumet uten å annonsere dem først. Det bleknet dessverre som nevnt i forhold til de mer kjente låtene fra de to første albumene, men dette vil nok ta seg opp etterhvert. Det var tross alt en jomfrutur vi var med på denne kvelden.

“Kom igjen!” roper Erlend Hjelvik fra scenen. Han gir uttrykk for at han er fornøyd med livet som er foran scenen, og hopper i velkjent stil ut i massene selv. Dette var god oppladning til publikumsfavoritten Blodtørst. Akkurat denne fremførelsen var, som siddisene sier, “til å bli klam i hakket av”. Det var definitivt høydepunktet under konserten. Akkurat disse minuttene ble møtt med trampeklapp, en heftig moshpit og allsang som skjærte i ørene.

Kvelden ble avsluttet med tittelsangen til det nye albumet Nattesferd. Det virket som om låta ble godt mottatt, men igjen – det kunne ikke sammenlignes med avsluttningssangen, Kvelertak.

Det er kanskje min egen feil som hadde særs høye forventninger til denne kvelden. Derfor var litt skuffende at det ikke ble det stormende livet man hadde forventet. Til tross for dette var det en grævla løye kveld.

 

Tekst: Susann Marthinsen

Foto: Terje Dokken