Katatonia
John Dee, Oslo
27.10.2016
Det ble en stemningsfull seanse da svenskene i Katatonia gjestet hovedstaden torsdag kveld.
Det var en mørk og tåkefull, eller i hvert fall en greit fuktig, oktoberaften. En aften undertegnede har ventet på i all utålmodighet helt siden nyheten om at Katatonia (10/10) hadde sluppet deres tiende studioalbum, Fall of Hearts, kom tidligere på året. Sist bandet stod på scenen i Oslo var på John Dee i 2012. Sannelig på tide med en liten reunion. Dystert og melankolsk er to verb som umiddelbart slår meg om jeg skal beskrive disse svenske virtuosene. Vakkert og pompøst er det. Kveldens gig var heller intet unntak.
Katatonia bråstartet med Last Song Before the Fade fra det nyeste albumet. Bandet fortsatte rett på Deliberation fra albumet The Great Cold Distance fra 2006 og fortsatte i god “Katatonsk” stil med godbiter fra flere tidligere album, ispedd nytt materiale innimellom. Låtene kom tett etter hverandre, med såvidt rom for en liten presentasjon innimellom. Her fikk vi alt fra Teargas fra albumet Last Fair Deal Gone Down fra 2001, til Evidence fra Viva Emptiness, via My Twin fra allerede nevnte The Great Cold Distance til slageren Old Heart Falls fra sisteskiva Fall of Hearts. Bandet leverte tunge riff i kontrast til vokalist Jona Renkses såre vokal, der han stod skjult bak et slør av hår. Publikum fikk såvidt et glimt av ansiktet et par ganger, men også dette fungerte sammen med den dystre stemningen bandet utstråler. Katatonia er i så måte ingen “entertainere” som trenger å dra vitser eller timeslange soloriff for å få med seg publikum. Her sitter låtene fra begynnelse til slutt, noe et fullsatt John Dee var et bevis på. Til og med lyssettingen vektla det mørke og melankolske der det skinte i blått med noen røde skjæringer innimellom.
Etter 1,5 timer med stemningsfulle og vakre mesterverk, avsluttet bandet ekstranumrene med den noe hardere July fra The Great Cold Distance. Man kan lett se at Katatonia er et band som er tro til sin sjanger og som har god erfaring med turnévirksomhet. Utover et bredt spekter låter er det ikke mye annet som skal til for å underholde publikum. Låtene sitter tett, med en god overgang fra nytt til gammelt. Et stort spenn i låtvalg gjør at alle kan gå ut fra gigen med et smil om munnen. Ihvertfall fikk undertegnede sin livs opplevelse. Tenk at noe så mørkt og trist kan skape så mye glede.. Night is certainly the new day.
Tekst: Katta Skorupska
Foto: Kenneth Baluba Sporsheim