Stikkordarkiv: kampfar

Inferno Festival 2022 – Dag 1

Inferno Festival 2022
Rockefeller, Oslo
14. april, 2022

 

Dag 1 – Nykommere og veteraner imponerte på Infernos første dag!

Etter to skrinne år med “familiepåsker”, isolasjon, masker og annet herk, var det en vidunderlig følelse å få på seg årets første festivalarmbånd og tre inn på Rockefeller for å nyte noen dager med metal, mørke og masse moro. Endelig skulle vi atter få oppleve det som for så mange av oss har vært den viktigste påsketradisjonen av dem alle gjennom en årrekke: Infernofestivalen! Eller, som både vi og veldig mange andre sa i det vi kom inn dørene og gjentok som et mantra gjennom hele festivalen – det var godt å være hjemme igjen!

For noen hadde festivalen allerede vart i både en og to dager da dørene på Rockefeller åpnet torsdag ettermiddag, for det hadde vært metalkonserter i byen både tirsdag og onsdag, men det forhindret ikke hordene å komme tidlig til første offisielle festivaldag for å få med seg første band ut. Noen hadde til overmål startet noen timer tidligere med klubbkonserter på Vaterland, så det var aldri noen tvil om at iveren etter å hylle mørkets makter blant venner og likesinnede med en forfriskning i hånda var helt på topp. Og om stemningen var høy i salen, var det åpenbart at første band ut på hovedscenen også var heltente. Akkurat dét har strengt tatt alltid vært et av kjennetegnene til DJERV (8/10), men æren av å få åpnet den første festivalen på tre år så ut til å ha gitt bandet et lite ekstragir. Vokalist Agnethe Kjølsrud er og blir en av nasjonens ubestridt beste frontfigurer, og nå slo det nesten gnister av henne, så intenst og energisk leverte hun! Det er også en fryd å notere at bandets nye låter sitter som ei kule, og når de i tillegg krydrer med låter fra Agnethes gamle band, Animal Alpha, er det ingen som tenker på at det fortsatt er tidlig ettermiddag utenfor. Vi er nemlig på festival igjen!

Det skal allerede senere denne dagen vise seg at det kan bli vrient å komme seg ned på John Dee, men såpass tidlig er det fortsatt relativt siviliserte tilstander som hersker når vi tar trappa ned for å få med oss franske REGARDE LES HOMMES TOMBER (7/10). Deres tunge og atmosfæriske post-metal noire er av den mer meditative sorten, men faller åpenbart i smak hos de fleste. Dette er på ingen måte lite umiddelbar musikk som enkelte andre band på plakaten, men et flott innslag på en variert plakat. Det noteres at disse klart skal sjekkes ut igjen dersom de kommer tilbake som headlinere.

Så bærer det opp til storsalen igjen for litt deilig norsk dødmetall. Et band som ikke akkurat har overøst oss med utgivelser i løpet av de godt over 30 årene siden debuten, men som låter like vitale som noensinne, er CADAVER (8/10), og de blir festivalens første kroneksempel på hvor tight og fett en trio kan låte. De er dog eneste med ståbass på scenen, og denne trakteres av samme mann som på den 30 år gamle skiva In Pains, Eilert Solstad, for anledningen iført klassisk pestmaske og -antrekk. Og vi får både låter fra denne og samtlige av de andre skivene deres (riktignok med unntak av Discipline, fra da bandet hadde et “Inc” bak navnet), samt noen små anekdoter og gledesytringer fra Anders “Neddo” Odden, som har veldig mange grunner til å være glad for å stå på denne scenen. Underveis blir det også tendenser til moshpit, så igjen er åpenbart band og publikum like happy.

Nede på John Dee er det duket for dyster dansk death/doom, og Satan, hvor det låter SKIDE FEDT! Med kun to album og en demo under beltet, har KONVENT (10/10) allerede rukket å bli en real snakkis, og må kunne sies å være siste spiker i kista når det gjelder dansk metals tidvis dårlige rykte. For her stemmer alt! Seige, sludgy riff som maner til seriøs gynging, et blytungt sound som gir det hele et ekstra sort svøp og låter som både hypnotiserer og river publikum med. Når de til overmål stiller med en vokalist som både growler og skriker så ryggmargen får gåsehud, er det bare å gi seg over totalt. Ettersom de er danske, er det uunngåelig at det kommer et og annet “Kamelåså”-rop fra publikum, men dette er bare tegn på ren entusiasme, og her er det tydelig at bandet har funnet et nytt hjem, og når de forlater scenen har de noen hundre nye ihuga fans. Her kunne jeg lett ha latt være å nevne at de fire bandmedlemmene er kvinner, men hvis det er noen mulighet for at dette faktum kan inspirere flere jenter til å plukke opp instrumenter og mikrofoner og øse på, er det likevel verdt å ta med. Nå er det bare å glede seg til å se bandet når de kommer tilbake til Norge for å spille på Midgardsblot!

Vi vandrer opp igjen, for å få med oss neste band ut på Rockefeller-scenen. Folk strømmer fort til hovedscenen når introen igangsettes. KAMPFAR (8/10) er tredje band ut som får æren av å spille her oppe for dette “infernoet av sorte sjeler”. Frontfigur Dolk står sjeldent stille og vet desidert å skape liv både på scenen og blant ivrige fans. Han velger å “snakke norsk, for faen” før Troll, Død og Trolldom spilles. Deretter blir vi informert om at dette er fjerde gangen de spiller på Rockefeller (ja, vi måtte faktasjekke på setlist.fm). “Jeg må bare si: Fy faen, så deilig å komme hjem igjen!” – Ja, vi syntes også det var deilig å ha Kampfar “hjemme” igjen. Gutta på scenen storkoste seg og det gjorde publikummet også.

Med unntak av to intetsigende EP’er utgitt under pandemien har ikke soloprosjektet til Emperors Vegard Tveitan levert noe som helst siden forrige studioalbum Amr i 2018, som var forrige gang IHSAHN (3/10) spilte på Inferno. Det var derfor overraskende at festivalen valgte denne bookingen, og skuffende at de fikk en såpass god plassering (etter Kampfar og før headliner Hellhammer/Triumph of Death) Skjærtorsdag. At industrimetalen deres strengt tatt ikke passer inn på Inferno er ille nok, men hvorfor velger bandet å bruke tid på å spille en elendig cover av Iron Maidens Wrathchild?! Hele settet til bandet bar preg av at de egentlig burde vært andre steder, og med mindre årets opptreden er forhåndsbetaling for 30-årsjubileet til Emperors In the Nightside Eclipse i 2024 så forstår vi lite av Ihsahn på Inferno i år. Helt klart festivalens svakeste, og utrolig skuffende utført fra en av black metallens beste og mest innflytelsesrike musikere.

Allerede før Ihsahn forlater scenen er det stappfullt nede på John Dee, og kø for å slippe ned trappa til John Dee. Heldigvis klarer vi å karre oss ned i tide til å se det hemningsløse tomanns-angrepslaget fra Sveits som skal avrunde kvelden der nede. BÖLZER (8,5/10) har ingen begreper om ordet “kompomiss”, og harver løs som om de ikke var to, men to tusen demonbesatte zombier i bulldosere med kun det mål for øyet å utslette alt liv i sikte. Utrolig nok klarer de i stedet å sørge for at det blir mer liv i et publikum som på dette tidspunktet begynner å merke at det er lenge siden sist de sto så mange timer på konsert. At to mennesker skal klare å lage så mye lyd grenser til det naturstridige, men vi elsker det, og er nå oljet og klare for kveldens headlinere.

Klokka 23:30 er det duket for en skitten musikalsk opplevelse på Rockefeller, i ordets beste forstand. TRIUMPH OF DEATH (10/10) var booket inn for å levere godbiter signert legendariske Hellhammer. Bandet, som frontes av Hellhammer-originalmedlem Tom G. Warrior, hadde full støtte av en dedikert fanskare spredt over hele lokalet. Vi var spent på om det “stygge” lydbildet vi får servert på plate lot seg overføre til scene uten å bare bli støy. Heldigvis viste det seg å funke aldeles utmerket. Messiah, Massacra og The Third of the Storms (Evoked Damnation) var opplagte høydepunkter. I tillegg dro de også på med Visions of Mortality fra Celtic Frost-skiva Morbid Tales. Det var ingen tvil om at Triumph of Death leverte varene her. Med en øl i hånda var det bare å stå og kose seg glugg i hjel resten av kvelden! Opptredenen ble rett og slett en eminent avslutning på torsdagens Inferno.

Tekst: Espen Nørvåg Slapgård, Monique Mesquita og Ingar Ulltveit-Moe
Foto: Terje Dokken

 

[espro-slider id=15173]

 

Kampfar/Vreid @ John Dee

Kampfar/Vreid/Dreamarcher
John Dee
28.10.2016

 

Kampfar og Vreid avsluttet turneen på John Dee i Oslo sist fredag – og for en avslutning det ble!

Kvelden er fortsatt ung idet ferden går ned til John Dee for å overvære avslutningskonserten på Profane Solstice From the North Tour. Klokka er bare 20.30 da kveldens første band Dreamarcher (6/10) entrer scenen. Det er litt slunkent i salen ennå, men de som har møtt opp ser ut til å trives med det som blir servert. Dreamarcher leverer en god blanding av klassisk rock, doom og litt extreme metal. Det er ganske varierte saker dette, og gutta gjør en god jobb på scenen, men det gir meg ikke så alt for mye dessverre. Jeg kunne godt ha tenkt meg litt mer trøkk på scenen, men det er for all del et band det skal bli spennende å følge fremover.

vreid_therese-wangberg_01

Så var tiden kommet til sogndølene i Vreid (8/10), et band jeg har sett utallige ganger tidligere, men som er en like stor fornøyelse hver gang. Salen fylles fort opp med folk, og det begynner å bli trangt om plassen foran scenen idet gutta går på. Allerede under introen er det god stemning ute blant publikum, og det blir ikke noe dårligere når de kjører i gang med første låt. Vi får servert en god blanding av låter fra hele bandets karriere, og det virker som om gutta stortrives på scenen under hele gigen. Dette er nok en av de bedre konsertene jeg har sett av bandet på lenge. For med godlåter som Geitaskadl, The Red Smell, Speak Goddamnit, Solverv og Pitch Black for å nevne noen, så må jo dette bare bli bra.

kampfar_therese-wangberg_01

Siste band ut for kvelden – og høydepunktet for undertegnede og tydeligvis mange andre fremmøtte denne kvelden er Kampfar (9/10). Idet bandet kommer på scenen og drar i gang Gloria Ablaze, er stemningen til å ta og føle på, og det blir heller ikke noe dårligere den neste timen og de femten minuttene bandet spiller. Vi får en god blanding av nytt og gammelt materiale også fra Kampfar, og når bandet drar i gang Hymne fra mellom skogkledde aaser, går det kaldt nedover ryggen på undertegnede, da dette var låten som introduserte meg for bandet midt på nittitallet. Ellers så får vi godlåter som Lyktemenn, Tornekratt og Mylder. Det var nok et par låter jeg savnet, men med en så sterk diskografi er det ikke lett å få med seg alt. Jeg må bare ta av meg hatten for Dolk, for makan til frontmann skal du lete lenge etter. Hele bandet gjør en fantastisk jobb på scenen, og Kampfar er et band som bare må oppleves live.

kampfar_therese-wangberg_02

For å oppsummere kvelden kort, så er det alltid en fornøyelse å ta turen til John Dee. Stort sett er det god stemning og bra lyd der, og denne kvelden er intet unntak. Det var full trøkk fra begynnelse til slutt, og jeg tror de fleste gikk ut i høstmørket fornøyde og tilfredse med det de nettopp har vært vitne til. Jeg er i alle fall storfornøyd og håper det ikke blir så lenge til neste gang.

kampfar_therese-wangberg_05

 

Tekst: Per Aage Melby
Foto: Therese C. Wangberg

 

Konkurranse: Vinn billetter til Kampfar, Vreid og Dreamarcher!

 kampfar_tour_2016

De tre bandene Kampfar, Vreid og Dreamarcher drar ut på Europa-tur i oktober! Denne turneen både åpner og avsluttes her hjemme i Norge, og vi deler ut billetter til konsertene i både Bergen, Haugesund og Oslo! Alt du trenger å gjøre, er å skrive i kommentarfeltet under hvilket av bandene du gleder deg mest til å se, og spesifisere hvilken by du vil på konsert i, så kan du vinne billett til deg + en venn!

NB – Det er aldersgrense på konsertstedene, og vinneren plikter selv å orientere seg om de er gamle nok til å slippe inn. Vinnerne må selv besørge transport til konsertstedet.

http://www.indierecordings.no/tour

 

Videopremiere: Kampfar – Tornekratt

Det tredje kapittelet fra den tredje bølgen og er nå klart for å presenteres til verden.

I 2011 kom «Mare» som omhandlet en reise inn i en verden av nåtidens og fortidens hekser, etterfulgt av «Djevelmakt» i 2014 og dens konseptuelle vandring i undergrunnen hvor rotter, svarte sjeler og falske kor rår. På det nye albumet «Profan» fullføres nå tankeprosessen, hvor det graves så dypt til det ikke finnes noe mer. Det er bare mer graving som må gjøres, men det bærer ingen frukter. Intet håp finnes bortenfor nattens traumer, intet samband bortenfor slangene, kun en kvelende tomhet.

«Det blir bare blekere og kaldere fra nå av. «Profan» representerer intet håp, et liv i gjørmen, en underkastelse til Dødens og Ljåens lover.» – Dolk (vokalist)

Musikalsk sett leverer Kampfar sin mest kompromissløse og intense innspilling så langt. Siden bandets oppstandelse i 1994 med folk og klassisk musikk som hoved innflytelser, og via de kalde vinder på Kvass, fortsatte bandet å fornye seg selv, noe som høynet dem til en black-metal autoritet som nå har nådd sin høyde med «Profan». Sanger som «Pole In The Ground» og «Profanum» haster tilbake til 90-tallets black-metal uten å miste karakteren til Kampfar anno 2015, mens seine sjøslag som «Daimon» og den episke avslutnings låten «Tornekratt» viser at bandet kan dykke dypt til tross for å levere en intensitet som få band i metal-verden kan kalle seg jevnbyrdig.

«Profan» er et resultat av en kreativ bølge som slo til for fullt i vake av «Djevelmakt» utgivelsen i tidlig 2014. Igjen så er platen delvis skrevet i Bergen, hvor halve Kampfar holder til, og i bandets spirituelle hjem i Hemsedal. Nok en gang var låtskrivings prosessen høyt tilfredsstillende. Jonas Kjellgren fra verdenskjente Abyss/Blacklodge Studios var atter en gang involvert ettersom trommene på dette albumet har den store ære av å være den siste innspilling noensinne gjort gjennom det samme miksebordet som har vært en katalysator for så mange legendariske album helt siden midten av 90-tallet. Vokalen ble spilt inn i Waterfall sitt studio i Oslo, ved hjelp av Stamos Koliousis, mens alle resterende opptak ble tatt hånd om av bandets egen Ole Hartvigsen, som også hadde rollen som produsent. Mikse jobben ble utført av Jonas Kjellgren ettersom han har fått en like dyp forståelse for bandets lydbilde som bandet selv, noe som har resultert i et album av episke proporsjoner.

Kampfar_Profan_cover

Visuelt sett har bandet igjen valgt å ta i bruk flere av maleriene til den polske mesteren Zdzisław Beksiński. «Selve essensen av hva Kampfar fanger med sitt lydbilde er noe vi kun har sett speilet i Beksiński sitt arbeid, og det er derfor bare naturlig å ta i bruk hans kunst som visuell representasjon av musikken vår.» – Ask Ty (trommer).

Det visuelle designet av platen plukker opp tråden fra både «Mare» og «Djevelmakt», kurven i den tredje kreative bølgen er nå fullført på riktig vis. Som alltid med et band som skriver hovedsakelig på norsk, benyttes bildebruken som en guide for de lyriske temaene. Allikevel er det noen av låtene som fant sin stemme på Engelsk, som den lammende åpnings låten «Gloria Ablaze» og første singelen «Icons».

Kampfar

For første gang i bandets karriere har de bestemt seg for å lage en video for en av låtene på platen. I samarbeid med Red Pig Productions, mye på grunn av deres nære kunnskap av Beksiński sitt visuelle uttrykk og deres ekspertise i å skape interessante metallvideoer, er resultatet en historie som dypere kan forklare tema som albumet er skapt i.

“Profan” er en passende slutt på en lang reise igjennom naturens magi, makten til utholdenhet i møte med enorme krefter, og til slutt aksepten for at det ikke finns en resolusjon.

For å sitere ordene som er spydd ut i låten “Skavank”, det blir: ‘ingen bønner, ingen profetier, ingen hymner, ingen ritualer, intet liv. Men det blir ild.’

“Profan” slippes på Indie Recordings fredag den 13.november, 2015.

Kampfar Facebook  |  Kampfar hjemmeside

Artistside hos Indie Recordings  |  Kjøp!

 

Kampfar slipper nytt album!

kampfar announcement

Denne djevelske brigaden slipper det som er til nå er deres mest kompromissløse black metal-album! Vi elsker bandet, og lar dem selv  ta ordet i omtalen av plata:

Alt håp blekner, en kapitulasjon til det mørke og kalde intet. Døden står for dør i dette slagkraftige kaoset.

«Det blir bare blekere og kaldere fra nå av. Profan representerer intet håp, et liv i gjørmen, en underkastelse til Dødens og Ljåens lover.» – Dolk (vokalist)

I vake av fjorårets braksuksess Djevelmakt oppstod Profan som lyn fra åpen himmel. Sirkelen er komplett og det tredje kapittel konstaterer at Kampfar er mer enn bare et band. Det er en bevegelse, et fenomen og en demonisk maktdemonstrasjon.

Black-metal er fortsatt i live og der man søker ly finnes ingen trøst. Kun det store. Tomme. Intet..

 

Kampfar Facebook