Emmure / Atena / Hypermass
Good Omens, Trondheim
19.06.2018

 

At Emmure skulle besøke Good Omens her i Trondheim, kom mildt sagt som et sjokk. For med en kapasitet på ca 150 stk er ikke Good Omens akkurat et lokale som Emmure er vant til å spille på. For bandet har blitt forholdsvis digert med åra, og fyller vanligvis forholdsvis store arenaer. Derfor var det stor spenning knyttet til en såpass intim konsert som kvelden skulle by på.

Trondheimsgutta i Hypermass (7/10) fikk oppgaven med å starte oppvarmingen av publikum, og de leverte et meget energisk og sprekt sett. Guttas rufsete thrash/melodiøs death metal gjør seg på en scene som Good Omens, og selv om det var trangt så klarte de å skape liv og god stemning. Det var ikke mange som hadde møtt opp kl 20.00, men det fylles heldigvis på med folk underveis og det så ut til å gi bandet blod på tann.

Vokalist Markus Sundet gjorde en god figur, og både han, gitaristene og bassisten havnet flere ganger nede hos publikum og underholdt oss med fete riff og groovy basstraktering. Godt levert, men for å komme helt i toppklasse så savnes det litt mer originalitet i låtene. Men Hypermass er et band jeg anbefaler å følge!

Etter en forholdsvis kort pause fikk vi et blytungt møte med østlendingene i Atena (8/10). Kall det gjerne deathcore, black core, metallisk hardcore, eller bare metal, det har egentlig ikke så mye å si, men liker du “chugga chugga” metal, så er Atena bandet for deg. Bandet har fått seg en betydelig fanbase, og mange av disse var definitivt til stede i kveld. Det var massivt som bare fy, og du verden hvor tungt det var.

Gutta fikk fram svetten i publikum, og moshingen foran scenen bidro til å skape stemning. Det er alltid moro med to vokalister, men i kveld var det den ekstreme utgaven av “sang” som vant, siden renvokalen var for sur. Men med en selvsikker framtoning og godt samspill ble dette godt over gjennomsnittet. Noen av låtene er hakket for like, men det var vanskelig å stå stille når gitaren buldret gjennom breaks etter breaks.

Forventningene steg for hvert minutt som gikk etter Atena gikk av scenen, og endelig stod Frankie Palmeri og resten av Emmure (9/10) rett foran oss. Og du verden for en konsert det ble! Frankie var ikke direkte over seg av entusiasme, men han var akkurat morsom nok og framtoningen og selvsikkerheten gjorde at det hele framstod som komplett likevel. Emmures deathcore kan fort linkes til nu-metal, for blandingen av synging, semi-rapping og skrik/growling er ikke ukjent for nevnte sjanger. Men åkke som, i kveld spilte Emmure for menigheten.

Fra første låt var det en flott symbiose mellom band og publikum, og det var ikke mange sekundene det var rolig på Good Omen gjennom settet. Vi fikk presentert et godt knippe låter fra store deler av karrieren, og heldigvis beæret de oss også med Nemesis fra Eternal Enemies! Og bare for å si det: Det er ingen andre som kan komme med følgende pubertale strofe uten at det blir kleint: “This is my message to a dying world, I fucking hate you, you`ll get what you deserve”!

Publikum viste sitt engasjement gjennom crowd-surfing, mosh-pits og stage-diving, og for en gammel mann i slutten av tredveårene var det tryggest å stille seg et godt stykke bak i lokalet. Med 15 år på baken understreket altså Frankie at han vet hva han holder på med, og selv om gutta han har i stallen bare har vært med siden 2016, var det meget ryddig og godt gjennomført. Til og med lyden var så optimal som den kan bli på en slik scene. En maktdemonstrasjon av et band som det har vært mange kontroverser rundt opp gjennom årene.

 

Tekst: Lars Bremnes Ese
Foto: Aina Hammern