Stikkordarkiv: grave pleasures

Grave Pleasures @ Revolver

Grave Pleasures + Virus
Revolver, Oslo
28.09.2017

 

Revolver fyller ti år, og de vet å feire det: En rekke fete band fyller den lille kjelleren i høst – sist torsdag var det Virus og Grave Pleasures som stod for tur.

Virus’ (6/10) scenefremtoning er ekstremt lite pretensiøs, Czral og Plenum i front minner utseendemessig mer om rollefigurer fra amerikanske sitcom-serier fra sent åttitall enn selvhøytidelige flinkismusikanter – som man kunne mistenkt dem for å være, dersom man kun har hørt skivene. Førstnevnte, gitarist, vokalist og frontmann, bærer for øyeblikket en uncanny likhet med like deler Cronos og Bob fra Twin Peaks, uten at det sies til forkleinelse for noen av dem.

Virus lar seg ikke enkelt innordne i noe musikalsk klassifiseringssystem, og det er vel ingen hinsides vågal påstand å omtale dem som et såkalt musikerband. Da i den forstand et band som appellerer mer til andre musikere enn oss mindre musikalsk bevandrede, og ikke kun i den forstand at de er et band bestående av musikere.

Undertegnede sliter i hvert fall tidvis når partiene blir for flytende og taktene for odde. Vokalen til Czral er også egnet til å splitte opinionen, og jeg selv havner titt og ofte på feil side av gjerdet i denne sammenheng. Med disse innrømmelsene ute av veien skal det sies at Virus kan rocke når det trengs, og partier i eksempelvis As Virulent As You og Rogue Fossil kan jeg nikke anerkjennende til. Den følelsen av ubesværenhet Virus utstråler er også imponerende, og den avvæpnende jovialiteten spiller på lag med et band som ikke frir til hvermansen ved å spille tregrepsrock. Vel blåst.

Har du hørt den om engelskmannen og de fire finnene som spiller dansbar gotisk rock? Det høres muligens ut som et usannsynlig scenario, men Grave Pleasures (8/10) tar opp den fløyelskledde stafettpinnen der 80-tallsband som Sisters of Mercy og New Model Army etterlot den. Mat McNerney, trolig bedre kjent som Kvohst fra sin tid i Dødheimsgård, har en stemme som kler både Andrew Eldritch-leiet og de lysere tonene i refrengene.

Grave Pleasures er altså bandet som fødtes ut av restene av det forhenværende Beastmilk, som rakk å oppnå en viss kredibilitet i undergrunnen før de pakket sammen. I likhet med forgjengeren føler jeg at Grave Pleasures på skive (med et par-tre svært hederlige unntak) har for mange låter der oppbygningenbærer lovnader, mens refrengene ikke følger opp.

Live er det derimot noe overraskende en annen vals, her føles låtene mer helhetlige, og fremføringen sitter som tistler i tjukt hår. Dette fungerer faktisk oppsiktsvekkende bra. Beastmilk-perioden representeres behørig, med You Are Now Under Our Control og Genocidal Crush som høydepunktene.Den nye Grave Pleasures-skiva Motherblood ble sluppet dagen etter Revolver-konserten, og flere av låtene herfra ble naturlig nok spilt. Nøyaktig hvilke skal jeg ikke være alt for påståelig på, og korriger meg gjerne om jeg tar feil, men Infatuation Overkill, Joy Through Death, Mind Intruder og Deadenders mener jeg var blant dem som passerte øregangene. Oppsummert en kul torsdag på Revolver, tross et noe skrantent oppmøte.

 

Tekst: Sigurd Thune
Foto: Martin Tonning-Strand

 

Grave Pleasures – intervju og konkurranse!

Grave Pleasures er bandet som oppsto da Beastmilk ble oppløst, og de er i disse dager aktuelle på både plate og scene. Vi tok en prat med gitarist Linnea Olsson.

Norgesaktuelle Grave Pleasures er i disse dager klare for å detonere sitt apokalyptiske deathrock-verk Dreamcrash utover kontinentet. Med utspring fra Beastmilk befinner Grave Pleasures seg muligens nærmere indie enn metal i uttrykket. Beastmilk mottok unisont fantastiske anmeldelser for sin debut Climax, og traff både indierockere, punkere og metalhoder med sitt unike og brede sound. De var et band som det var  vanskelig å sette i en bestemt bås, og det var vel nettopp dette som gjorde bandet til et friskt pust. Da bandets gitarist Goatspeed tidligere i år tok øksa si og forlot gården, tok bandets gjenværende medlemmer Matt “Kvohst” McNerney (Dødheimsgard og Code) og Valtteri Arino affære og startet likeså godt opp med blanke ark og nytt navn. Noen nye tilskudd på stammen i besetningen ble det også. Bandets gitarist og nye medlem Linnea Olsson, også kjent fra The Oath, var mer enn villig til å fortelle om hvordan bandets album ble til.

“Vi tok med oss låtmaterialet og barrikaderte oss i øvingslokalet som ligger i en mørk kjeller”, sier Linnea. Betegnelsen mørk er noe som utvilsomt også preger Dreamcrash. Sannsynligvis ville ethvert solglimt kunne medført uopprettelig skade på sluttproduktet som til tider er like mørkt som et gravkammer. “Beastmilk er på en måte et tilbakelagt kapittel, og dette bandet er en ny start. Jeg synes egentlig ikke det er naturlig å sette Climax og Dreamcrash opp mot hverandre”, svarer Linnea på Metal Hammers sitt nokså opplagte og tildels dumme spørsmål om forskjellen på de to albumene. “Men vi har alle bakgrunn fra metalband og har nokså like preferanser, så vi har ikke gjort noen revolusjonerende forandringer slik jeg ser det”, bedyrer Linnea.

I følge rykter og velrenommerte medier ønsket ingen ringere enn produsent Tom Dalgety (bl.a Killing Joke) å produsere Grave Pleasures sitt album. ”Vi endte opp med å produsere albumet selv for å få sluttproduktet akkurat slik vi selv ville, og Tom ble mer en mentor og lydtekniker i studioet, men vi satte stor pris på hans innspill og verdifulle erfaring, dessuten er han en utrolig hyggelig fyr” sier Linnea.

Dreamcrash fortsetter der Climax slapp, og referansene er lett gjenkjennelige. Likevel må vi stille nerdespørsmål nummer en. Hvilke band har påvirket Grave Pleasures? “ Jeg kan og vil egentlig bare svare på egne vegne, men Stooges, Television og Darkthrone er ihvertfall band jeg har hørt mye på og sett opp til i alle år. Det er klart at dette har en viss innvirkning på meg. For ikke å glemme Tony Iommi, som kanskje er mitt største forbilde og kongen av tunge riff”, svarer Linnea. Metal Hammer kan ikke annet enn å nikke seg enig med fare for å pådra kronisk nakkeprolaps. “Vi i bandet har sort sett like interesser og liker mye av det samme også innen musikk, så prosessen med å skrive låter og spille de inn i studio gikk relativt raskt og smertefritt”, sier Linnea videre.

10406601_366576770198416_232044429103091068_n

Kredibilitet skal man ikke kimse av, og mangt et band har begått musikalsk selvmord som følge av valg av produsent eller bytte av plateselskap for den saks skyld. Grave Pleasures har av alle ting blitt signert av multinasjonale Sony Music, og med artister som blant annet One Direction og Celine Dion som artistkollegaer, er det betimelig å stille spørsmålet om bandet har solgt sjelen sin? “Vi valgte Sony rett og slett fordi de hadde det beste tilbudet. Selskapet har gitt oss frie tøyler, og valget av selskap har ikke gitt noen negative konsekvenser, tvertimot så vil vi nå kunne nå ut til et bredere publikum med musikken vår som vi både brenner for og står 100% inne for. Og på dette stadiet i karrieren syntes vi det var et riktig steg å ta. Det er ikke alle forunt å få tilbud fra et av verdens største plateselskaper, og så lenge det var på våre premisser og uten kommersielt påtrykk vedrørende musikkstil og sound, var det et lett valg”, sier Linnea. Heldigvis er sjansen for at du vil finne Grave Pleasures-shampo og -sengetøy på ditt nærmeste kjøpesenter ikke tilstede skal vi tolke Linnea. Og etter å ha hørt igjennom Dreamcrasher med et kritisk og fokusert øre, kan Metal Hammer betrygge fansen med at det ikke finnes spor av One Direction-koringer eller Celine Dion-falsetter.

Bandet er i disse dager aktuelle med norgesbesøk, og spilte på Beyond the Gates 29. august  og spiller på Revolver 12. september. Har bandet rukket å teste ut de nye låtene live i forkant? “ Vi har spilt tre til fire nye sanger på noen av konsertene her i Finland, og mottagelsen har vært veldig god blant publikum. Vi er flere nye i bandet, så det er morsomt for oss å spille låtene vi selv har vært med på å skrive live. Vi kan betrygge fansen med at vi også vil spille mange låter fra Climax”, sier Linnea.

Grave Pleasures er et nytt kapittel, men en naturlig videreføring av bandet Beastmilk, noe som er lett å høre på Dreamcrash. Mørke undertoner og tunge riff ikledd dystre baktepper, men likevel utrolig iørefallende. Med en ny besetning har Mat Kvohst McNerney startet en ny ferd mot suksess. Foruten Linnea Olsson har Juho Vanhanen satt sitt preg på bandet med sitt eminente gitarspill, og rosinen i den berømte pølsa er Uno Bruniusson, kjent fra In Solitude,  på trommer. Med en slik dynamisk besetning og et knakende sterkt album må dette bli en sjelsettende opplevelse live, og som tidligere nevnt har du muligheten i Oslo 12. september! Vi ønsker både Linnea og resten av bandet lykke til med både plateslipp og konserter og takker for praten.

Metal Hammer Norway har fått to billetter til konserten på Revolver i Oslo lørdag 12. september, og lar en heldig vinner få muligheten til å dra dit sammen med en kompis! Det eneste vi ber om, er at dere skriver i kommentarfeltet under hva som er ditt favorittalbum så langt i 2015. Vinneren trekkes allerede i kveld!

NB – Det er 20-årsgrense på konserten, og vinnerne må selv besørge transport.

Grave Pleasures Facebook

 

Tekst: Pål J.Silihagen

Foto: Sony Music Promotion

 

Premiere: Grave Pleasures – New Hip Moon

Finske Grave Pleasures, tidligere kjent som Beastmilk, som i følge seg selv spiller apocalyptic death-rock, slipper 4. september skiva Dreamcrash via Sony Music. Bandet skiftet navn da den gamle gitaristen sluttet, og ny gitarist er Linnea Olsson fra hyllede The Oath. Bandet spiller på Beyond The Gates i Bergen 29. august og på Revolver i Oslo 12. september!

tumblr_inline_nq2yab2smB1sopg96_500

Bandet selv beskriver skiva på følgende måte:
«Grave Pleasures are taking the concept of the apocalypse one step further. This time it’s personal.»

Grave Pleasures Facebook

Grave Pleasures Online