Jeg møter Oslobandet Motorfinger på utestedet Gamle Total Scene & Bar i Tønsberg. Et stort utested, først og fremst dedikert til musikk. Denne kvelden er viet Motorfinger, med Lakewood og Arata som support.

Vi setter oss ned i en mørk krok og prater litt løst om bandet og musikk generelt før kveldens konserte starter og gjør et lite intervju med bandet.

Bandet starter med å skryte litt av utestedet. Slike steder er en mangelvare i Norge og viktig for et sunt musikkmiljø i byer med mye konserter. En åpen scene med instrumenter til utlån på scenen for jam, eller man kan ta med sine egne. Veggene bærer preg av byens lange musikkhistorie med mange konsertplakater.

Hvorfor har dere gått over til bare utgivelser i digitalt format?
De svarer at det er fordi nesten ingen som kjøper skiver lenger, kostnader rundt dette og sviktende marked for platesalg i fysisk format gjør det litt for uforutsigbart. Og at for å nå ut til flest mulig er det digitalt og streaming som er veien å gå.

Hva har vært årets høydepunkt for bandets del?
Vokalist Maurice Adams svarer; Definitivt å spille Support for Ugly Kid Joe på Hard Rock Café i Oslo sommeren 2017, og at de nå også henger på veggen på Hard Rock Café legger bassist Morten Felumb til. I tillegg har vi tidligere vunnet Hard Rock Rising sin live-konkurranse. Det er en stund siden vi har vært med i en konkurranse. De andre er ikke så keen på dette, men jeg mener det kan være like viktig som å spille en «vanlig» gig. En viktig arena for nettverksbygging og å treffe de riktige folkene. Ikke minst å få spilt live, svarer Gitarist Tommy Fossli. Et annet høydepunkt var å vinne battle of the bands i 2012 på Rockefeller.

Hva har generelt vært høydepunktet for bandet så langt?
Å vinne en Marshall-konkurranse i 2015 og fått spille på Marshallfabrikken i Milton Keynes. Der vant vi beste vokalist, beste bassist og ikke minst fikk hilse på Mr. Marshall. Dette var en verdensomspennende konkurranse med fem band fra hele verden. Vi dro med oss et Marshall kjøleskap og en bass topp/kabinett i premie og mente selvsagt at vi hadde seieren i lomma, men det ble en 2. plass. Det var også gøy å varme opp for Black Debbath på Rockart i 2015. Ikke minst at vi begynner å dukke opp på diverse top-20 lister og får et navn. Vi har merket en tydelig merkbar økende suksess og anerkjennelse.

Skjer det noe spennende rundt bandet i tiden fremover?
Vi sitter blant annet å skriver nye låter nå, det låter bra så langt svarer vokalist Maurice Adams. Gitarist Tommy Fossli tilføyer; Vi føler vi har 5 sterke nye låter nå, og regner med at vi går i studio i løpet av året for å spille inn disse. Det er også noe annet spennende som ligger i luften, men det kan vi ikke si noe om enda, svarer trommis Jonas Dale litt hemmelighetsfullt.

Er grungen død?
Ja og nei… Grungen lever videre på sin måte. Spesielt i vår generasjon som vokste opp med grungen. Selv om den er ute av moten sammenlignet med 90-tallet, så lever den likevel videre.

Hvilke artister anser dere som de største inspirasjonskildene til Motorfinger?
Siden det er jeg som skriver de aller fleste låtene så må jeg si inspirasjonen hovedsaklig kommer fra Audioslave, Soundgarden, Black Sabbath og Stone Temple Pilots. Dette er musikk som kommer naturlig når jeg skal skrive en låt, svarer Gitarist Tommy Fossli. Dette med tanke på at jeg fra barndommen er Maiden, Metallica og Helloween(!)-fan.

Til slutt, kanskje det viktigste spørsmålet dere noen gang vil svare på; Star Trek eller Star Wars?
Star Wars, svarer Maurice Adams, Tommy Fossli, Morten Felumb, Jon Anders Lundh og Jonas Dale omtrent i kor. Selv ble jeg forbauset over at samtlige bandmedlemmer klarte å svare feil på det spørsmålet.

Live Long and prosper.

Harald Solberg

 

---

Og nå over til kveldens konsert…

 

Motorfinger
Gamle Total Scene & Bar, Tønsberg
19.01.2019

 

Motorfinger (9/10) går på scenen litt over midnatt, og fyrer løs med Double Rainbow fra «Coming in Clear»-EP’n fra 2014. Det er fullt trøkk og bandet gir jernet fra første note. Dessverre er det et skuffende oppmøte foreløbig, men når de drar igang låt nr 2 Suffice, fra siste skiva «Evilution», begynner det å komme inn litt flere folk. Dette svinger veldig bra! Låt nr 3 ut er No One Left To Blame fra samme album, som sitter som ett skudd: Det tusler stadig inn noen flere folk. Lyden er bra og de få som er i publikum ser ut til å storkose seg. Vokalen er upåklagelig. Dette rykker bra i rockefoten! Under låten Neuroplasm, også fra siste album, så hopper vokalisten ned fra scenen og står og synger blant publikum. Der prøver han å fyre de opp enda mer, å det ser ut til å fungere. Dette er en flott allsanglåt som publikum hiver seg med på i refrenget. Det strømmer stadig inn noen flere publikummere, og plutselig var publikumet tripplet i størrelse.

Bandet drar i gang enda en ny låt, Sunflower, det er tøffe og seige riff med like tøff og seig vokal som fyller lokalet. En tøff trommeintro introduserer kanskje kveldens høydepunkt Blood Still Moves, og dette låter fantastisk bra. Det kommer blytunge riff fra scenen når Fuel dras igang fra bandets debututgivelse fra 2011. EP’n med det ironiske navnet «Best of EP». Dæven dette er tøft og kvelden har muligens fått ett nytt høydepunkt?

Da var det andre utgivelsen sin tur til å lufte seg litt med låten Arms of The Sun fra EP’n «Coming in Clear». Dette får opp varmen bra i publikum, med stående applaus roper folket «Mere! Mere! Mere!». Og da serverer de Feels Like This fra sisteskiva og leverer varene fra øverste hylle, låt etter låt. Alt låter bra, godt innøvd og bandet viser en stor spilleglede på scenen som smitter over på publikum. Slikt liker man. Dette er ikke bare en rutinekonsert eller jobb. Jeg blir rent imponert over bandets spilleglede, selv med bare noen titalls personer i konsertlokalet, så spiller de som om det skulle vært for flere tusen. Det mangler ikke på entusiasmen fra hverken scenen eller publikum.

Som første ekstranummer introduserer vokalist Maurice Adams låten Shadowman. En låt de ikke kan ennå, da dette er en helt ny låt de spiller for første gang live. Men det var lite som tyder på det, for  dette høres absolutt lovende ut og sitter bra. Motorfinger avslutter med den første låten de skrev, Scream, men som aldri offisielt er utgitt. Gitarist Tommy Fossli distribuerte den til diverse radiokanaler når den var klar, og det ramlet inn 100.000 kr fra radiospilling i Finland. Men til sammenligning bare stusslige 131 kr fra norsk radio. Finnene vet å sette pris på god rock!

Konserten får faktisk 9/10 fra meg, på grunn av at låtene satt veldig bra, de var dyktige med publikum og bandet viste stor spilleglede til tross for et lite oppmøte. Det eneste som i grunn trakk litt ned var at det var en kort konsert, som bare varte ca 45 minutter med totalt 11 låter.

For kun 100 kr i døra, fikk man utvilsomt bra valuta for pengene!

Setlist:
Double Rainbow
Suffice
No one left to blame
Neuroplasm
Sunflower
Blood still Moves
Fuel
Arms of the Sun
Feels like This
Shadowman
Scream

Motorfinger består av:
Maurice Adams – Vokal
Tommy Fossli – Gitar
Morten Felumb – Bass
Jon Anders Lundh – Gitar
Jonas Dale – Trommer

 

Skrevet av: Harald Solberg
Bilder: Ramona Tuxen, Camilla Jørgensen, Aase Kristin Vestad-Smith og Harald Solberg
Frontfoto: Terje Dokken