Stikkordarkiv: Eximperitus

Eximperitus – Sahrartu

Eximperitus
Sahrartu
Willowtip Recors

 

Ok, mine damer og herrer, dette er gjennomførte saker, det skal det ikke være tvil om. Skulle jeg tatt for meg hele konseptet på Sahrartu, hadde det blitt flere sider med skriverier. Derfor nøyer jeg meg med å nevne at tekstuniverset, samt artworken, handler om eksistensiell fenomenologi, hvor låtene følger et strukturert ritual som omhandler symbiosen mellom kosmos og tilværelsens reise fra fødsel til død. Det er altså rom for de store spørsmål, mystikk og skjulte innsikter.

Når det gjelder musikken, fungerer den på mange måter som et sonisk rammeverk som forsterker mystikken rundt bandet. Bærebjelken er mørk, teknisk, death metal som beveger seg i flere retninger. Gitarene fokuserer mest på stemning, og mindre på selvstendige riff. I mine ører blir dette litt for kjedelig, selv om de klarer å skape en uhyggelig stemning gjennom hele skiva. Bandet har også dratt inn en god del østlige elementer, noe som gjør det lett å nevn Nile som inspirasjon. De har klart å inkorporere disse elementene godt i musikken, uten at det virker kaotisk. Det skal de har pluss for. Når det gjelder trommene, snakker vi buldrende doble basstrommer i tonnevis, og de sparker noe hinsides! Trommene er mikset langt fram i lydbildet, noe som kler låtmaterialet meget godt.

Vokalen er så dyp at det er vanskelig å tenke at det går an å komme lengre ned. Også dette passer godt inn i landskapet, og kompletterer uttrykket til Eximperitus. Det er bare det at, selv om det er teknisk og det skjer mye, så blir låtene litt for monotone og det tar ikke lang tid før følelsen av repetisjon oppstår. Det blir også for lange instrumentale stemningspartier, slik at låtene mister litt av drivet sitt. Willowtip Records er kjent for kvalitet, det er ikke til å stikke under en stol, og jeg er sikker på at denne kommer til å falle i smak hos mange, men for denne anmelderen heves øyenbrynene mest når tankene går til tekst og artwork. Jeg anbefaler definitivt å sjekke ut skiva, selv om den ikke er helt i mål her i gården. (7/10)


Lars Bremnes Ese