Endseeker
Mount Carcass
Metal Blade Records

Tyskerne i Endseeker klarte på ganske kort tid å gjøre seg såpass bemerket at Metal Blade tok dem under vingene etter debuten som kom i 2017. På sin tredje skive fortsetter de på stien de har trådt opp siden starten, så om du har vært borti gutta fra Hamburg før, er det ingen store overraskelser som møter deg på Mount Carcass. Det er fortsatt god gammeldags death metal, som hentet fra de svenske skoger på 90-tallet. Riffene er tunge, men lekne, og inneholder flust av rockevibber som gjør at det tidvis svinger skikkelig. Det som skiller seg litt ut i forhold til de foregående skivene, er at det er tyngre og mer melodiøst denne gangen. Enkelte av de tyngre partiene drar tankene bort fra Entombed og Dismember, og over til skyttergravene hvor Bolt Thrower har malt landskapet.

Vokalist Lennart “Lenny” Osterhus har virkelig utviklet en fantastisk vokal, og når han brøler over de groovy partiene, i perioder nesten som rene gang shouts, er det meget trivelig i heimen. Akkurat det grepet skal de ha honnør for, siden de er på sitt beste når de viser seg fram på denne måten. Det som derimot ikke fungerer like godt i undertegnedes ører er at de også har prioritert å intensivere hyppigheten av det melodiøse, noe som har resultert i at flere av låtene nesten utelukkende bæres av fremtredende melodier, på bekostning av brutalitet. Melodiøse leads kunne ha kontrastert det ellers så ekstreme uttrykket på en interessant måte, og mange vil kanskje synes dette funker bra her, men for egen del blir dette tidvis for puslete. Ser man bort fra dette, er det masse fete brutale partier som gir nakken utfordringer, og hadde de rendyrket dette i større grad, ville det vært atskillig sprekere og undeholdende å høre på. (7/10).

Lars Bremnes Ese