Stikkordarkiv: dream theater

Liveanmeldelser

Dream Theater @ Oslo Spektrum

Dream Theater
Spektrum, Oslo
19. mai, 2022

 

Dream Theater er på veien igjen med sin “Top of the World Tour”, men befinner legendene seg fortsatt på toppen av den progressive prog-tronen? Dette skulle vi få delvis svar på denne torsdagskvelden.

Dream Theater har frekventert Norge hyppig over mange år til stor glede for mange prog-entusiaster, og med på lasset denne gangen var ingen ringere enn den eksentriske progrockeren Devin Townsend som kastet prosjektet sitt på skraphaugen i 2018 og nå kjører solo. Han kansellerte sågar sin egen Europaturné for å være oppvarmer for Dream Theater, så denne kvelden kunne blitt riktig så magisk…

Kvelden startet på nesten verst tenkelig måte. Lyden var kritisk dårlig, så det var nesten umulig å skille mellom instrumentene, og ikke minst høre hva Devin Tonwnsend (6.5/10) sang. Heldigvis bedret det seg noe, selv om det var minimalt, allerede etter første låt Failure, men den var nesten ikke gjenkjennelig. Townsend fortsatte med en av sine mer kjente låter, Kingdom. Likevel så det dessverre ut til at store deler av publikum var mer interessert i mobiltelefonen sin enn det som foregikk på scenen. Kanskje ikke så rart, da lyden ødela det meste av opplevelsen. Townsend er eksentrisk, og det er godt mulig at han også ble for mye for enkelte, men ganske så uanfektet leverte han som alltid et intensivt og forrykende show. Ingen skal heller komme og si at han ikke kommuniserer med publikum. Prompevitser går tross alt aldri av moten.

Settlista var det ingen grunn til å klage over. Townsend dundret på med klassikerne sine Deadhead, Regulator, March of the Poozers og ikke minst den rimelige tunge låta Aftermath. Et sett med Townsend krever sitt og det er som regel en rimelig heftig affære for ørene. Enten elsker du ham eller så skjønner du ikke en dritt av det han holder på med. Som allerede nevnt, ble dessverre Devin sin opptreden skjemmet av eksepsjonelt dårlig lyd, og det hadde nok blitt en langt bedre opplevelse for oss alle om dette hadde vært på stell. Derfor ble det en forholdsvis lav score denne gangen, til tross for at Townsend og hans innleide kompanjonger leverte et solid sett.

Så var det endelig klart for legendene Dream Theater (7/10), og det store spenningsmomentet var ikke bare om James LaBrie hadde dagen, men også om lydmannen hadde trukket frisk luft i pausen og skjerpet seg. Dessverre var det tydelig at mannen bak spakene ikke tålte Oslo-lufta for det var ikke merkbart bedre lyd, noe som er kritisk når vi kommer til Dream Theater og deres detaljerte lydbilde. At de åpnet med Alien var vanskelig å høre, og LaBrie hørtes ut som en sau som var i ferd med å drukne i en hengemyr. Jeg må tilbake til Oslo Spektrum i 1997 for å ha opplevd dårligere lyd, og den gangen var det Oasis som stod på Scenen, høye som fjell på kokain og rusa på arroganse i tillegg. Uten sammenligning forøvrig, befinner Dream Theater seg i den andre enden av skalaen, og leverer alltid det publikum fortjener. Derfor var det bare trist å være vitne til en slik lydmessig katastrofe. For de som klarte å komme seg over skuffelsen var det ingenting å utsette på selve fremførelsen, og lyden ble faktisk litt bedre allerede på andrelåta 6:00 fra Awake. En låt som forøvrig fikk publikum ordentlig i gang.

Settlista bestod ellers hovedsakelig av nyere låter, men også godbiter som Endless Sacrifice, som de ikke har spilt live på mange år. Men den største overraskelsen var sannsynligvis perlen About to Crash fra Six Degrees of Inner Turbulence, en låt som myknet opp en relativt hard og tung settliste. Av de nyere låtene fungerte tittelsporet fra deres siste album utmerket, og det virket som at bandet koste seg på scenen. Det var heller ingenting å utsette på den tekniske utførelsen av klassikeren The Ministry of Lost Souls. Jeg vil ikke si at det sprutet av Dream Theater denne kvelden, men de leverte, som så ofte før, et upåklagelig teknisk imponerende, sett selv om det til tider var vanskelig å skille detaljene. Lydmannen har fått nok tyn allerede, men han burde resolutt sendes på et oppfriskningskurs.

Avslutningsvis kom den majestetiske og fantastiske låta The Count of Tuscany. En låt som fortsatt inneholder overraskelsesmomenter selv om du har hørt den tusen ganger før. Den ble et verdig punktum for kvelden, og løftet totalopplevelsen et par hakk. Det er umulig å ikke kjenne på følelsesregisteret når Dream Theater fremfører denne låta live, og den opplevelsen kan selv ikke en lydmann fra helvete ødelegge. Så får vi heller rette blikket fremover og glede oss til neste gang Dream Theater tar turen, og at vi får oppleve dem med den lyden de fortjener.

Ord: Pål Silihagen
Bilder: Terje Dokken

 

[espro-slider id=15298]

 

Dream Theater Setlist Oslo Spektrum, Oslo, Norway 2022, Top of the World

 

Album, Anmeldelser

John Petrucci – Terminal Velocity

John Petrucci
Terminal Velocity
Sound Mind Music

 

Det er ikke dagligdags med soloalbum fra selveste John Petrucci. Hele 15-år har det gått siden hans første soloalbum Suspended Animation. Som de fleste kanskje har lagt merke til har han hatt nok å henge fingrene i med Dream Theater, og det var først nå i år under Covid-19 at han etter sigende fikk satt seg ned i studio med eget materiale. Så hvordan låter dette? Har julaften kommet på forskudd? Vel, mye har skjedd siden 2005 og det er ikke til å stikke under en stol at Petrucci har blitt en godt voksen mann. Preferansene og det musikalske uttrykket har endret seg selv om det er lett å høre at det er Petrucci. Det blir litt som en årgangsvin, veldig modent og litt tyngre å fordøye. Maestroen er nok ikke like hissig med øksa som tidligere, men sulten er han tydeligvis fortsatt.

Det som kanskje er albumets aller største og gledeligste høydepunkt er gjenforeningen med Mike Portnoy. Det er første gang siden 2010 og den heller bitre avskjeden i Dream Theater at de samarbeider. Godt at de endelig har tatt til vettet for dynamikken dem imellom er virkelig en nytelse å høre på, og ikke minst bass-veteranen Dave LaRue, som utfyller de to gjenforente “turtelduene” på mesterlig vis. Det er vel overflødig å si at Petrucci fortsatt briljerer teknisk, alle vet hvilken strålende gitarist han er. Portnoy er Portnoy og slår virkelig det remmer og tøy kan holde der det er på sin plass, bare slik han kan med en innebygd groove ut av en annen verden. Ja, hør på grooven, her er det ikke snakk om bare teknikk og kraft. Å høre Portnoy sitt trommespill på denne skiva er som å bli sleika på pungen i 55 minutter.

Låtmessig er det ganske så variert. Her får du alt fra følsomme nedpå låter som for eksempel Out Of The Blue til mer hissig progressivt materiale i The Oddfather og Glassy-Eyed Zombies. Noe for enhver smak med andre ord. Rent personlig vil jeg nok trekke frem Temple Of Circadia som albumets sterkeste. En tung og progressiv affære som nok vil få frem gåsehud hos enhver Dream Theater entusiast. Den viser hvilken fantastisk gitarist han er og spennvidden han innehar som musiker. Sannsynligvis en låt han har hatt liggende i en skuff i minst 28 år, for dette låter Six Degress så det holder. Sporet Happy Song er således en hyggelig motpol og tidligere fremført i G3-sammenheng. En skikkelig gla’låt som selv svigermor kan like.

Alt i alt er dette et veldig variert og solid album. Det krever mye tid og gjennomlytting, og er som nevnt kanskje ikke like lettfordøyelig som Suspended Animation og mangler som sådan kanskje en Glasgow Kiss låt, men det gjør det ikke til et dårligere håndverk av den grunn. Er du Dream Theater fan vil du neppe bli skuffet, og er du gitarist, trommeslager eller bassist så er dette hør og nyt. Å lære dette kan du bare glemme. (9/10)

 

Pål J. Silihagen

 

 

Live foto (Tons of Rock 2019): Terje Dokken

Liveanmeldelser

Dream Theater @ Oslo Spektrum

Dream Theater
Oslo Spektrum
25.02.2017

 

Få, om noen progband har i nyere tid revolusjonert den progressive metalen i like stor grad som Dream Theater, og 25-år gamle Images & Words er for mange den hellige gral innen moderne progmetal. Utsolgte hus i Trondheim, Kristiansand og Stavanger skulle være bevis nok for at Berklee-kvintetten fortsatt har en lojal og ihuga norsk fanskare.

Naturlig nok bar Oslo Spektrum preg av dette publikumsmessig, da mange fans denne gangen slapp å kaste seg på tog eller fly for å få med seg Dream Theater (7,5/10) sin jubileumsturné, Images, Words & Beyond. Det var kun et halvfullt Spektrum som møtte bandet da de entret scenen. Det til tross, kvelden skulle by på mange oppturer med et band i storform, men også noen nedturer som ene og alene skyldtes James LaBrie.

Kvelden startet lovende med knallharde Dark Eternal Night fra Systematic Chaos, og lydmessig satt det – som nær sagt alltid med Dream Theater – perfekt. Men så kom LaBrie og ga uttrykket tryne på hoppkanten en ny dimensjon. Riktignok hadde LaBrie komplikasjoner med stemmen, noe enhver kunne høre fra første strofe, med mindre de var totalt tonedøve. Og det var nær sagt overflødig at han selv kommenterte det etter en liten stund. Med en allerede falmende stemme var det katastrofalt med rusk (sykdom) i LaBrie-maskineriet. Så valget var enkelt for min del resten av kvelden: Filtrere ut LaBrie som nesten ikke traff en eneste tone. Han skal ha for forsøket, men denne kvelden burde vokalen ha blitt lagt så lavt som mulig i miksen.

Men over til det som virkelig var bra. Vi fikk servert blandet drops i første sett, hvorav spesielt Hell’s Kitchen fra Falling Into Infinity var et gledelig gjenhør. En fantastisk låt der Petrucci virkelig glitret og nesten fikk tårekanalene til å åpne seg, og det var før Images & Words-settet var i gang. Låtene The Gift of Music, Our New World, As I Am og Breaking All Illusions satt også bra, men dette var bare lett oppvarming og nesten et uutholdelig forspill til det som vi alle ventet på: Images & Words i sin helhet.

Da tonene av Pull Me Under traff øregangene, ble i alle fall undertegnede kastet 24 år tilbake i tid hvor Rockefeller var åstedet for en skjellsettende musikalsk opplevelse, og starten på et lidenskapelig forhold til Dream Theater. Gullkornene kom på rekke og rad, og det er meningsløst å trekke frem enkeltlåter fra Images & Words. Hele skiva er et mesterverk som bandet fremførte med glans denne kvelden. Spesielt gledelig var det at Mangini til de grader fylte stolen etter Portnoy på samtlige låter, riktignok med sin signatur, men det låt fantastisk bra. Den som våger å påstå noe annet kan ta en trommestikke og putte den der sola aldri skinner.

Petrucci, Rudess og Myung, vel – hva kan man si? Synkroniserte og imponerende teknisk som alltid.Så var det vokalen. Og for de som valgte eller ikke klarte å luke ut en LaBrie på bærtur denne kvelden, ble det antagelig en heller skuffende affære, dessverre. Det får så være, men det er selvfølgelig trist å observere at enkelte står og hånler av LaBrie som virkelig prøvde og prøvde, men ikke fikk det til. Så til dere, gå inn på Internett – hvis dere klarer å skru på PCen riktignok – søk opp Images & Words: Live in Tokyo og skam dere. Respektløst å stå og knise av mannen som har vært en viktig del av bandet og soundet siden 1990, selv om stemmen hans denne kvelden virkelig var katastrofalt dårlig. Men han traff heldigvis tonene på vakre Wait for Sleep.

Det siste settet gikk så altfor fort unna, og de kunne gjerne ha spilt hele Images & Words flere ganger for min del. Jeg skulle ha stått på Spektrums harde betonggulv til jeg hadde blitt båret ut med tvang eller besvimt som følge av en overdose musikalsk nytelse. Men alle god ting har som kjent en slutt, og når slutten kommer i form av euforiske A Change of Seasons som ekstranummer, ja, da er det nesten vanskelig å unngå at øyet blir litt vått.

For de av oss som klarte å overhøre LaBrie sine desperate forsøk på å treffe tonene var det nok en kveld med uovertruffen teknisk eleganse fra et band som alltid er profesjonelle til fingerspissene, og at kvartetten som sådan leverte varene er det ingen tvil om. Denne kvelden var på ingen måte i nærheten av bandets første opptreden her til lands med Image & Words som rykende fersk bagasje, men det var utvilsomt en positiv opplevelse å høre den hellige gral i sin helhet, til tross for at helhetsinntrykket ble dratt ned av LaBrie som definitivt ikke hadde dagen.

 

Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Kenneth Sporsheim & Terje Dokken

 

Galleri Kenneth:

[espro-slider id=8165]

Galleri Terje:

[espro-slider id=8189]

 

Dream Theater Setlist Oslo Spektrum, Oslo, Norway 2017, Images, Words & Beyond 25th Anniversary Tour

 

Liveanmeldelser

Dream Theater @ Oslo Konserthus

Dream Theater
Oslo Konserthus
26.02.2016

 

Dream Theater inviterte til intimkonsert i Oslo Konserhus, der hele The Astonishing skulle fremføres i sin helhet. Metal Hammer tok selvsagt turen.

IMGP0845

Undertegnede var nok ikke den eneste som hadde sommerfugler i magen forut for denne kvelden. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ennå ikke har kommet meg gjennom The Astonishing sammenhengende av ulike årsaker. Den mest åpenbare er selvfølgelig at konseptalbumet er en særdeles tungfordøyelig affære, men en strålende en sådan. Godt plantet med bakenden i et behagelig sete i Oslo Konserthus var det bare å lene seg tilbake og ta del i Dream Theater (9,5/10) sitt siste verk i sin helhet, uten å bli avbrutt av masete unger eller bikkjer.

IMGP0738

Som så mange ganger før satt det som ei kule fra første tone, og perfeksjonistene i Dream Theater må ha lagt ned uttalige timer i forkant av turneen for å få dette til å sitte som en helhetlig fremførelse. Det sier vel det meste om bandets unike ferdigheter og profesjonalisme. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene, og et særdeles smakfullt sceneoppsett med lerreter som viste historien om “the chosen one” visuelt fungerte utmerket. Jeg skal ikke bruke tid på å forklare den postapokalyptiske og futuristiske historien som er bakteppet for albumet, men The Astonishing er uten tvil bandets mest pompøse utgivelse til dags dato. Selv om dette ikke er deres mest tekniske kan det være liten tvil om at det er et av deres mest komplekse. Derfor var det imponerende hvordan bandet som helhet fungerte på den intime scenen i Oslo Konserthus. James LaBrie har ikke sunget bedre på mange år, og det er ingen tvil om at dette låtmaterialet passer en aldrende vokalist med litt rustne/slitne stemmebånd bedre. Rudess og Petrucci var som vanlig strålende og Myung er Myung. Stødigheten selv i skyggen, uten å så mye som veksle et blikk med publikum. Mannen som tok kaka denne kvelden var uten tvil Mike Mangini. Han alene var nesten verdt konserten. Og dette kommer fra en mann som gråt mannetårer da Portnoy forsvant ut døra med stikkene mellom beina. Mangini struttet av energi, spilleglede og leverte tekniske finesser på et utenomjordisk plan. Og selv om The Astonishing i hovedsak er Rudess og Petrucci sitt verk, er det liten tvil om at bandet som helhet har tatt stor del i prosessen. Endelig er Mangini et fullverdig medlem også live.

IMGP0900

Etter å ha sett Dream Theater uttalige ganger siden min debut i 1993, kan jeg med hånda på hjertet si at dette var en magisk og spesiell opplevelse selv i Dream Theater-sammenheng. Etter stemningen i salen å dømme var samtlige tilstede unisont enige i det. Stemningen var eklektisk gjennom store deler av konserten og den intime atmosfæren i Oslo Konserthus bygget oppunder hele opplevelsen. Dette var en slik konsert som får deg til å sitte med gåsehud, ståpels og tilløp til våte øyne. Det var rett og slett en fulkommen progaften med et av verdens beste progband, som setter ut i live noe av det mest pompøse siden Rush, Yes og E.L.P regjerte den til tider stormannsgale progscenen på 70-tallet.

Det er ikke så mye mer å si enn det som allerede er sagt, men jeg understreker nok en gang at dette var virkelig en konsertopplevelse utenom det vanlige, og Dream Theater har etter noen magre år for min del gjenopprettet troen på at de kan fortsette inn i det uendelige som det viktigste, modigste og mest banebrytende bandet innen moderne prog metal.

Bildegalleri:

[espro-slider id=3088]

 

Tekst: Pål J. Silihagen

Foto: Kenneth Baluba Sporsheim

 

Musikk, Premiere

Premiere: Dream Theater – Moment of Betrayal

Dream_Theater_The_Astonishing

Her er andre smakebit fra Dream Theaters kommende konseptalbum, The Astonishing, som slippes 29. januar. (The Gift of Music kan sjekkes ut HER). De vil fremføre verket i sin helhet i Oslo Konserthus allerede 26./27./28. februar. Billetter kjøpes HER.

Dream Theater – The Astonishing (Official Trailer)

Dream Theater hjemmeside

Dream Theater Facebook

Preorder CD | Preorder Vinyl

Frontfoto: Terje Dokken, Metal Hammer Norway

Konkurranser

Dream Theater-konkurranse!

Skjermbilde 2015-07-11 kl. 00.31.29
Dream Theater er utvilsomt det mest populære progressive metalbandet på jordens overflate de siste par tiårene, og de er godt vant med utsolgte konserter i Oslo Spektrum når de besøker oss. Dermed er det intet mindre enn en begivenhet uten sidestykke når de nå førstkommende tirsdag (14. juli) spiller på Wrightegaarden i Langesund for 2.000 publikummere! Til alt overmål har de fått med seg både Pagan’s Mins og Withem som support, så at dette blir en real festaften for alle prog-elskere skulle være hevet over enhver tvil!

Vi har gleden av å la en heldig vinner få to billetter til denne konserten, og det eneste du trenger å gjøre for å være med i trekningen er å fortelle oss hva ditt favorittalbum med Dream Theater er og hvorfor! Svar i kommentarfeltet under, og vær rask – vinneren trekkes allerede søndag kveld!

NB – Premien inkluderer ikke transport til Langesund!

Facebook Event

 

Foto: Kenneth Baluba Sporsheim

 

Anabolen aders acheter testosterone au maroc – GMTCO ASIA winstrol bijwerkingen steroide anabolisant legal dianabol 50mg, testosterone achat belgique – vakantiehuiswinkel de nummer 1 in recreatiewoningen