Testament/Exodus/Death Angel
Rockefeller, Oslo
08.02.2020

 

Tre av thrash-metallens grunnleggere leverer en solid maktdemonstrasjon for et fullsatt Rockefeller!

Metall er ikke det som det en gang var. Da Death Angel (7/10) går på scena presis klokka 19.00 som annonsert, er også Rockefeller allerede mer eller mindre fullt, og vokalist Mark Osegueda har null problemer med å få med seg publikum fra første stund. Sammen med sologitarist Rob Cavestany er han eneste gjenværende medlem fra den tiden da Kirk Hammett spilte i Exodus og Testament het Legacy, men Death Angel anno 2020 er så tight som det noen gang har vært.

Kveldens parole “The Bay Strikes Back” hinter litt mot nostalgi, og det må vel være eneste punktet dødsenglene skuffer på. Vi avspises med én låt fra klassikeren The Ultra-Violence og en fra Act III, men i Death Angels tilfelle gjør det nada, platene de har gitt ut etter reunionen i 2003 har holdt høy standard og The Moth fra 2016 er konsertens høydepunkt.

Andre band ut har besøkt Norge adskillig hyppigere enn Death Angel, men noe med stemningen – både i salen og på scenen – gjør kveldens konsert til noe ekstra intenst. Det er selvsagt heller ikke feil å se Gary Holt der han strengt tatt hører hjemme, nemlig i Exodus (8/10)! Med den karismatisk frådende Steve “Zetro” Souza i front, harver bandet seg gjennom et sett der “nyere” låter (OK, bandets siste studioalbum, Blood In, Blood Out, er pokker meg 6 år gammel nå) står fjellstøtt side om side med klassikere som Fabulous Disaster, Bonded By Blood og The Toxic Waltz.

Det er en fryd å se hvordan gjengen åpenbart stortrives på Rockefeller-scenen, og selv om lyden til tider er litt i det røffeste laget, er det ingen som ser ut til å plages nevneverdig av dette. Bandets 35 år gamle debutalbum blir – som seg hør og bør – tilgodesett med flest låter, og når de avslutter med Strike of the Beast derfra, er det eneste som er i nærheten av å trekke ned det at vi strengt tatt gjerne skulle hatt enda litt mer.

Etter to bunnsolide opptredener er det opp til selveste Testament (10/10) å vise hvorfor de står øverst på plakaten. Og det er selvsagt fordi de absolutt alltid, uten unntak, leverer varene! De gjorde det allerede i 1987, da de første gang sto på Rockefeller-scenen som support for Anthrax, og de har gjort det hver bidige gang jeg har sett dem siden! Når de åpner med Eerie Inhabitants fra The New Order, er det åpenbart at dette skal bli en real gromkveld for alle som har møtt opp, og derfra og ut kommer det så mye snadder at publikum til tider ser ut som en eneste massive konkurranse i glis og glede!

Når de to neste låtene er The Persecuted Won’t Forget fra den suverene comeback-skiva The Formation of Damnation og eviggrønne The Haunting fra debuten, er det temmelig åpenbart at det vi nå får oppleve er lyden av skap som behørig og ubønnhørlig settes tungt og hardt på plass! I likhet med både Exodus og Death Angel, har de nyere skivene til Testament holdt et oppsiktsvekkende høyt nivå, og dette er noe av styrken til alle tre: det blir aldri noen nostalgitripp. Dette understrekes av det faktum at Testament ikke bare har med like mange låter fra de siste tre skivene sine i settet som fra de tre første, men også av hvordan de sitter som kuler i settet, noe publikum åpenbart er enige i!

Testament er også klar over at det er relativt mange i publikum som har rukket å se dem flere ganger i det siste – seinest på Tons of Rock nå i sommer. De har dermed tatt seg bryet med å skifte ut det aller meste av settlista siden da, og vi får låter som The Greenhouse Effect fra Practice What You Preach samt to godbiter fra The Gathering, i tillegg til splitter nye Night of the Witch fra bandets kommende epos Titans of Creation. Etter sistnevnte, gjenstår kun sjarmøretappen, og de som fortsatt har fungerende nakkemuskler etter Into the Pit og Practice What You Preach, får muligheten til å en gang for alle ta knekken på disse når Steve “Zetro” Souza kommer opp på scenen for å gjøre selveste Over the Wall i duett med Chuck Billy!

Sistnevnte er forøvrig alltid en fryd å se på scenen, og hvis man ikke elsker hvordan kjempen benytter enhver anledning til å spille luftgitar med mikrofonstativet sitt, for deretter å kaste plektre ut til publikum, da liker man ingenting som er bra! Når de så jevner Rockefeller med jorda med avsluttende Disciples of the Watch, er det bare å konstatere total seier for The Bay Area i Oslo, og jeg gleder meg allerede til neste gang noen av disse bandene står på en scene nær meg!

 

Tekst: Espen Nørvåg Slapgård & Jørgen Nordeng (Death Angel)
Foto: Terje Dokken