Stikkordarkiv: carousel

Elder/Mondo Drag/Carousel @ Blå

Elder + Mondo Drag + Carousel
Blå, Oslo
22.04.2016

 

I kjølvannet av Roadburn pleier det å være mange band derfra som også tar turen til oss i nord, og denne uka har vi vært bortskjemt med besøk av både Eric Wagners The Skull og Wo Fat. Det var likevel denne kvelden som hadde de mest ettertraktede bandene, og for en festaften det skulle vise seg å bli!

Carousel_0107

Først ut var Carousel (7/10) fra Pittsburgh. Deres sett var trivelig på alle vis, og bandets kombinasjon av feit sørstatsrock og psych/stoner-rock ga det allerede respektable antallet publikummere en bra start på kvelden. De gjør absolutt ingenting for å revolusjonere rocken, men heftige doser kubjelle og Thin Lizzy-aktig twin-gitar er aldri å forakte, og det er jo unektelig forfriskende med et band som låter mer Blackfoot enn Black Sabbath en gang i blant. Høydepunktene var balladen Strange Revelation, der vokalist Dave Wheeler virkelig briljerte, og tittelsporet fra deres nyeste album, 2113.

MondoDrag_0017

Basert på responsen da Mondo Drag (9/10) gikk på scenen, skulle man tro at det var de som var hovedbandet denne kvelden, og ryktene sa i forkant at de var i storform. Bandets selvtitulerte album var en av fjorårets mest forbigåtte juveler, og bør absolutt sjekkes ut, men selv de som ikke hadde hørt bandet i forkant ble slått i bakken av det de leverte her! Musikalsk låter de som en kombinasjon av tidlig Uriah Hawkbow og Purple Floyd, for å si det sånn, og ikke minst Heep-inspirasjonen er tydelig fra åpningslåta Zephyr, som kunne glidd over i Easy Livin’ uten at noen hadde hevet et øyenbryn. Deres heftige bruk av keyboards og effekter er den psykedeliske paisley-prikken over i’en, og selv om det forekommer nøyaktig null kommunikasjon med publikum i form av ord, er det umulig å ikke bli revet med.

Elder_0039

Etter Mondo Drags oppvisning er det nærliggende å tenke at det kan bli vrient å følge opp, men fra det sekundet headlinerne drar i gang, er det åpenbart hvorfor det er Elder (11/10)* som står øverst på plakaten denne kvelden! Etter en kort intro, der publikum allerede gynger med som om det sto om livet, drar de i gang med Compendium, åpningslåta fra geniale Lore, og reaksjonen fra en nå nær fullsatt sal kunne ikke vært mer entusiastisk.

Elder_0242

Bandet veksler mellom låter herfra og fra forrige genistrek, Dead Roots Stirring, og publikum tar i mot med skåling, gynging, headbanging og glis fra øre til øre! At vokalen noen ganger forsvinner litt i lydbildet, lar vi ikke trekke ned i forhold til totaltopplevelsen, og det er uansett ikke sangen som er det viktigste her, noe de demonstrerer ved å inkludere et par lange og herlige instrumentaler, som får minst like bra mottagelse som de andre låtene. Det er også en fryd å se et band som er så til de grader oppslukt av det de gjør, noe som ikke minst gjelder bassist Jack Donovan! Med fremskutt bryst og bassen overalt, er fyren et syn for guder, og at han harver løs på instrumentet sitt som en demonbesatt sjaman, trekker selvsagt heller ikke ned.

Elder_0138

Og om man klarer å ta blikket fra ham, er gitarist/vokalist Nick DiSalvo et studie i kulhet, mens trommis Matt Couto sitter intenst krumbøyd og hamrer løs på et trommesett vi ikke kan annet enn å synes synd på!

Elder_0223

Dette bandet fyller Rockefeller om ikke lenge, så alle som var her i kveld vil kunne skryte av det i årevis framover, vær sikker!

* Selve konserten var en soleklar 10/10, men vi må gi et ekstra poeng til bassisten – for en mann!

 

Tekst: Espen Nørvåg Slapgård

Foto: Pål Bellis