Buried
Oculus Rot
Brutal Mind

Med en oppstart i 2013, skulle man kanskje tro at Burieds første fullengder forelå i god tid før 2021. Men slik ble det altså ikke. Bandet, med det småkjedelige navnet Buried, har med Oculus Rot levert sin debut gjennom smått geniale Brutal Mind. Den indonesiske labelen har spesialisert seg på brutal death metal siden oppstart i 2009, og derfor skulle man tro at her får vi presentert ultrabrutale saker. Men selv om tre av fire bandmedlemmer stammer fra det brutale dødsmetallbandet Pyaemia, kommer vi ikke i nærheten av nevnte sjanger. Det vi derimot får er teknisk moderne death metal som uttrykksmessig fort kan dra tankene over til nyere Decapitation. Ikke helt i samme liga, men likevel godt gjennomført.

Stefaan de Graaf trakterer gitaren på en habil og innbydende måte, og pøser på med både chuggy riff og passasjer som rykker i den progressive foten. Trommene til Robbert Vrijenhoek underholder til godt over gjennomsnittet, og på flere partier høres han atskillig mer energisk enn resten av bandet. Sjekk blant annet ut tittelkuttet! Det som derimot holder alt litt tilbake er vokalist Joel Sta. Han mangler enkelt og greit særegenhet og intensitet, noe som fører til at det blir litt uinspirerende og kjedelig. Og selv om gitaren er småfrekk, klarer jeg ikke å finne gleden i hvordan gitarlyden er skrudd. Dette er selvsagt en smakssak, men for egen del kunne jeg ha tenkt meg varme og fylde i øksen. Skal jeg pirke enda mer, så er coveret også noe av det kjipeste jeg har sett på lenge. Men på grunn av at låtene er forholdsvis gode, så blir det ikke slakt! (6/10)

Lars Bremnes Ese