Baroness + Bombus
Rockefeller, Oslo
30.03.2016
Amerikanske Baroness er på Europaturné, og en kald onsdag i slutten av mars var det Oslopublikummets tur.
Det finnes ikke noe deiligere enn lyden av vreng. Baroness og Bombus leverer masse vreng, i bøtter og spann. De fleste var antagelig der for å se sludge-kongene i Baroness, som er et av få moderne konsistente metalband som evner å levere spennende, kreative og nyskapende kvalitetsalbum. Men vi må ikke glemme Bombus fra Gøteborg. Byen som leverer mer og bedre rock og metal enn det som burde vært praktisk mulig.
Jeg hadde akkurat satt foten innafor døra på Rockefeller og klokka hadde såvidt passert ni, og til min store forskrekkelse dro jeg kjensel på de fete riffene til Bombus (8/10). Svenskene har levert tre strålende album som dessverre har gått under radaren til altfor mange. Oppvarmingsøkta forut for Baroness var intet unntak der det var plass til et par busser foran scenekanten. Likevel leverte Bombus et kort, men fremragende sett med kremlåta Let Her Die som høydepunkt.
Det kan være en utakknemlig jobb å varme opp for et band som Baroness, men svenskene har skjønt det. De benyttet sjansen til fulle for å vise seg frem og leverte et energispekket sett med dynamitt. Liker du Baroness er det umulig å ikke like Bombus. Selv om de ikke er like nyskapende og kreative, funker resepten med tunge, fete riff og fengende partier som f…. Vennligst sjekk ut den splitter nye utgivelsen Repeat Until Death.
En time senere var Rockefeller fullsatt med alt fra streite gamliser (som undertegnede), hipstere, fjortiser og motorsykkelentusiaster. En litt tam start, og det var ikke Baroness (8,5/10) sin skyld, men det er normal etikette å klappe etter hver låt. Og hva er vitsen med å gå på konsert hvis du likevel står med nesa ned i smarttelefonen og snapper? Se og bli sett? Uansett, klappe skal du.
Baroness virket uansett uanfektet og fyrte løs fra scenekanten. Kerosene, March to the Sea, Morningstar, Shock Me allerede i første del av settet, joda, dette bandet har mye gull å ta av, det er det liten tvil om. Låtene fra det mektige sistealbumet Purple, låt fantastisk bra. Og det var i hovedsak låter fra dette albumet de spilte. Men heldigvis fikk vi også magiske The Gnashing fra Blue. Grunnlegger, vokalist og fremragende gitarist, John Baizley, er en karismatisk frontfigur, og det oste spilleglede, energi og positiv faenskap av han gjennom hele kvelden, i likhet med resten av bandet. Noen små feilskjær her og der var det riktignok, men i sludge metal er det meste lov. Det skal ikke låte helt sterilt og feilfritt, og rent teknisk er flere av låtene til bandet særs krevende å spille.
Baizley har en effektiv, men begrenset stemme, og innimellom er det kjærkomment med et pusterom. For balansegangen mellom det progressive, energiske og stemningsfulle behersker de og utnytter til det fulle. Komplekse låter med en imponerende variasjon og kreativitet. Baroness leverte kort og godt en knakende bra konsert, og neste gang håper jeg på mer engasjement blant publikum. Litt nikking og klapping er på sin plass. Takk til de fire guttene som såvidt var gamle nok til å komme inn for forsøk på moshing og kjærkomment engasjement gjennom hele konserten.
Tekst: Pål J.Silihagen
Foto: Terje Dokken