Midgardsblot
Borre, Horten
20.08.2016

 

Første band ut for vår del på lørdagen er Kristansandsbandet Blot (8/10). Klokken er bare så vidt passert tre, men det er et brukbart oppmøte allikevel. Dette blir mitt første møte med bandet i livesammenheng, men jeg likte skiva deres veldig godt, så forventningene er så absolutt til stede. Bandet leverer varene så det virkelig holder, og på den halvtimen bandet har til rådighet får vi et knippe låter fra bandets eneste utgivelse, med låter som Chains ForeverUnbound, Ilddyrking, Fimbulwinter og avslutningsvis Blot, for å nevne noen. I det store og hele ble dette en veldig bra konsertopplevelse både for meg og alle de andre som hadde tatt turen opp til festivalområdet for å overvære litt god, norsk viking-black metal.

Sola virkelig steiker over området rundt Gildehallen idet jerrykannene blir båret ut på scenekanten og gutta i Kirkebrann (6/10) gjør seg klare på scenen. Kirkebrann kjører løpet fullt ut, og det ser unektelig varmt ut med alt utstyret i denne varmen, men de holder ut. Kudos for det.

Her går det unna med nekroblack metal på full spiker fra første tone, og veldig mange blant publikum lar seg rive med. Det kan virke litt ruskete og tamt fra starten, men det tar seg opp litt etter hvert utover i settet. Det funker alt i alt ganske greit, og gutta leverer en gjennomført godkjent konsert.

Så kommer vi til det bandet jeg var mest skeptisk til denne helgen. Jeg har kun hørt noen sekunder fra det tidligere, og ble vel ikke akkurat revet med av det. Men når det kommer seks herrer fra Færøyene ut på scenen iført dress og slips og presenterer seg som Hamferd (10/10), og setter i gang med sin mørke doom/death metal så er det nok flere enn meg så blir stående og måpe. For du verden så fett dette er. Det er helt magisk å få oppleve dette under disse omgivelsene, og musikalsk så er bandet veldig samspilt og tight. Når de i tillegg har en vokalist som ikke kan sammenlignes med noe som helst blir dette her bare helt fantastisk. Det er vanskelig å forklare for de som ikke var der, for dette måtte nok bare oppleves. Årets mest positive overraskelse for meg i alle fall!

Nok et band som man hadde høye forventninger til denne kvelden var svenske Månegarm (9/10). Bandet har holdt på i over 20 år, men dette er bandets andre opptreden her i Norge, og etter at jeg så de på Inferno i påsken, var derfor gleden stor for å få se dem igjen allerede nå. Bandet leverer en fantastisk form for vikingmetal som bare svenskene gjør best.Vi får låter fra hele bandets karriere, og med låter som Nattsjäl,Drömsjäl, Blodörn, Odin OwnsYa All, I evig tid og Hemfärd, så må jo dette bare bli bra. Bandet er virkelig i slaget denne ettermiddagen/kvelden og leverer en fantastisk konsert som kommer til å bli husket i lange tider fremover.

Black metal fra Israel og Jerusalem er i utgangspunktet ikke hverdagskost, og overraskelsen var stor da man fikk høre at de kom til selveste Horten. Det begynner å bli bra med folk oppe på festivalområdet idet Melechesh (9/10) begynner å gjøre seg klare, og jeg kjenner at forventningene er skyhøye når første låt begynner. For du verden for et enormt trøkk! Det er tydelig at det smitter over på publikum, for det tar ikke lange tiden før det samles en gjeng foran scenen og moshpiten er i gang. Det meste var på stell når Melechesh spilte, både når det gjelder lyd og show. Det hjelper jo også på at bandet består av en gjeng med profesjonelle musikere, og gjør dette til en fantastisk musikkopplevelse for alle de fremmøtte. En mektig og brutal opplevelse rett og slett.

Nest siste band under årets Midgardsblot er Oslogutta i Tsjuder (8/10). Jeg ble aldri helt fortrolig med lyden under denne konserten, men synes allikevel at gutta leverte en fantastisk konsert med masse trøkk og gode låter. Både Nag og Draugluin er sterke scenepersonligheter som klarer å skape et bra liv både på scenen og ute blant publikum. Det blir naturligvis mye fokus på bandets siste plate Antiliv, og når det da dras i gang låten DemonicSupremacy fra nevnte plate, går frysningene nedover ryggen og hårene på armene stritter. Det hele avsluttes med en coverversjon av BathorysSacrifice til enorm jubel fra de fremmøtte. Det er faktisk første gangen jeg ser Tsjuder live, men det blir definitivt ikke den siste.

Det har vært litt ruskete vær denne kvelden,men ikke så alt for ille. I pausen før siste band skal i aksjon derimot, åpner himmelen seg fullstendig, og regnet fosser ned. Men når kveldens siste band Wardruna (10/10) setter i gang festivalens avslutningsnummer, spiller det plutselig ingen rolle lenger. For maken til mektig show og stemning skal du jaggu lete lenge etter. Hele festivalområdet er nå stappfullt med mennesker som trosser vannmassene for å overvære helgens høydepunkt. Det som er ganske imponerende er at det er så å si helt stille blant publikum under hele konserten, med noen unntak selvfølgelig. Men de aller fleste bare står og nyter musikken og lar alle stemninger og inntrykk i det fulle. Mot slutten av settet går Kvitrafn av scenen og kommer tilbake med sine to barn og de fremfører låten Odal fra bandets kommende plate. Det var nok kveldens høydepunkt for mange, og stemningen var til å ta og føle på. Wardruna fremførte nok en gang et fantastisk show, og det kunne ikke blitt en bedre avslutning på en ellers fantastisk festival.

 

Galleri Lørdag:

[espro-slider id=6095]

 

Tekst: Per Aage Melby & Kjetil Gulbrandsen
Foto: Kenneth Baluba Sporsheim