Blodtørstig Ekstremmetal
Metalsjangeren har vist en enorm vitalitet de siste årene, og det skjer hele tiden spennende ting også rundt omkring i vårt eget langstrakte land. Kanskje vil Blodtørst bli definert som en av “de nye spennende”?
Fra Trondheims mørke bakgater bryter et nytt ekstremmetalband seg fram. Navnet som bæres er Blodtørst, og musikken spenner fra tungrock til en blanding av death og black metal, ispedd en solid dose groove. Bandets debutalbum, Ferd, ble sluppet 12. mars på alle digitale plattformer, og Metal Hammer Norway gjennomførte en smittevernvennlig videosamtale i forkant av dette. Til stede var gitarist Andreas Almvik Johnsen, bassist Raymond hansen og trommis Mads Aas.
– Vi er likesinnede metalheads, som fant hverandre gjennom felles musikksmak. (Bandet om hvordan de startet)
Vi starter med å få en liten introduksjon av bandet, og gutta forteller. “Ja, hva skal vi si. Vi er likesinnede metalheads, som fant hverandre gjennom felles musikksmak. Andreas og Raymond har spilt sammen siden ungdomsskolen, i litt forskjellige band. For noen år siden tenkte vi å starte noe nytt, og begynte helt på scratch med nye folk. Flere av oss har bakgrunn fra andre Trondheimsband som Haunted By Silhouettes, Hunting The Hidden og Ondheim. Det var gjennom Trondheims metalmiljø at Andreas ble kjent med Mattis (Mathias Jamtli Rye, vokal) og Dag (Dag Axel Aarseth, gitar) som nå er med i Blodtørst. Mattis snakket med Mads om at han hadde noe nytt på gang med Andreas og Raymond, og spurte om det var aktuelt for Mads å prøvespille for Blodtørst, og slik ble Mads med. Deretter ble Dag dratt med inn i ligningen, siden det var behov for litt mer gitar enn bare en. Dermed var bandet komplett. Selve oppstarten var vel på høsten i 2018, men vi kom ikke ordentlig i gang før Dag ble med på starten av 2019,” starter gutta, før Raymond fortsetter: “Når vi startet var det liten tvil om at det skulle være snakk om ekstremmetal. Dette var en sjanger flere av oss ikke hadde spilt på en stund, så det var noe vi ønsket å starte med igjen.”
– Vi har en regel om at det alltid skal være lov til å komme med forslag til endring uten at noen skal bli såret. (Raymond om låtskrivingen)
Hvordan foregår låtskrivingen? “Som regel har vi laget mesteparten hver for oss. Andreas står for 90% av musikken, men ikke tekstene. I tillegg har jeg laget et par av låtene,” kommer det fra Raymond, før han fortsetter. “Enkelte låter lager vi en pre-produksjon på, ved hjelp av PC. Jeg har spilt inn mine låter på Andreas sin pc, og så har han hjulpet meg litt på veien fram til et helhetlig produkt. Vi har også vært tydelige på at når Mads kom inn som trommis, så skulle han få et stort spillerom til å gjøre det han ville med låtene. Så du kan si at vi først lager et utgangspunkt hver for oss, som deretter blir presentert for de andre, før vi bygger ferdig i fellesskap. Vi har en regel om at det alltid skal være lov til å komme med forslag til endring uten at noen skal bli såret, og enkelte ganger må noen skjære gjennom og bestemme for hva man skal gå for. Vi er en veldig god gjeng, som er ærlige med hverandre og får det til å fungere som band uten at det blir noe drama.” Andreas fortsetter: “Låtene har blitt til over flere år, og noen av de var rimelig på plass før vi startet bandet. De eldste låtene er faktisk opp mot 12 år gamle, men aldri blitt brukt før nå. Så skiva er på mange måter litt todelt, der første halvdel består av eldre låter, mens siste halvdel er de nyeste. Jeg føler at de eldste låtene er litt mer diffuse med tanke på retning og hvor vi ville gå, mens siste halvdel er mer spisset og viser tydeligere vegen vår.” Mads kobler seg på: “Med de første låtene på skiva kom jeg mer eller mindre til dekka bord, for det var låter som var kjent materie, ihvertfall for Andreas og Raymond, hvor også trommene var definerte. På de siste låtene derimot, var det mer som et semi dekka bord, der pålegget ligger framme men du er nødt til å smøre brødskiva selv. Akkurat det har vært et fint hjelpemiddel i skriveprosessen for min del. Andreas og Raymond programmerer en del av trommene, som et forslag, så mottar jeg skissene og drodler frem resten. Derfor er det ofte mye som er klart når vi kommer på øving, slik at vi i samråd kan finne fram til hvordan helheten skal høres ut til slutt.”
– Det overordnete lyriske konseptet er vel det å se på forskjellige outcasts i forskjellige samfunn. (Bandet om tekstene)
Gutta gir oss et lite innblikk i tekstene: “Det er Mathias som har skrevet alt av lyrikk. Nail Gun skiller seg ut som en låt med et personlig budskap i form av “fuck you det her gidder jeg ikke å forholde meg til lengre”. Mens det overordnete lyriske konseptet er vel det å se på forskjellige outcasts i forskjellige samfunn. Det skal være en kjerne av utenforskap, uavhengig av om det handler om reelle menneskeskikkelser eller fantasifigurer,” sier gutta.
Avslutningslåta, Worship Me, er en flott og hyggelig låt som vi trenger noen kommentarer på. Raymond starter: ”Det er en knall låt som også er min favoritt. Det er Andreas som har skrevet den, og det var egentlig helt tilfeldig at den havnet på skiva. Vi hadde i utgangspunktet ikke tenkt å jobbe så mye med låta, men når vi først tok fatt i den så endte den jo opp til å bli et mesterverk!” Mads fortsetter: “Egentlig var det en ganske enkel låt før vi begynte å jobbe med den og fikk på tekst og slikt. Det var på mange måter vanskelig å vite hvor “den befant seg”, for låta droner seg jo gjennom de samme partiene en viss mengde ganger før det kommer et mellomspill og en avslutning. Da var det litt sånn “ok, dette kan bli fett, men vi må jobbe med den”. Heldigvis, når Mattis kom med teksten, falt alt på plass og den satt som et skudd.”,
Kan dere nevne noen band som dere mener inspirerer dere? Raymond starter: “Det er nok litt individuelt, men for egen del er det uten tvil Urfaust og Gorgoroth som er de to største inspirasjonskildene når jeg lager musikk i Blodtørst. Uten tvil!” Andreas: “Ihvertfall Emperor, og kanskje Vredehammer eller Behemoth.” Mads: “Jeg satt her en dag og reflekterte over hvilke låter jeg hører mye på Spotify, og det er låter som har trommiser som spiller ting som jeg selv ikke klarer å spille. Det jeg klarer å spille selv, orker jeg ikke å høre noe mye på. Så selv om dette er musikk jeg ikke hører veldig mye på, må jeg nok si Adrian Erlandsson, fra blant annet At The Gates og The Lurking Fear. Spesielt The Lurking Fear har inspirert meg veldig mye i forbindelse med det jeg har spilt inn med Blodtørst.”
Hva så med tiden framover, hva skjer? “Vi har allerede flere nye låter på gang, og vi kan vel si at de er i det mørkere strøket. Det er noe groove der, men helhetsmessig er det nok mer stemningsbasert. Det vil også bli en synligere rød tråd gjennom hele skiva, hvor det hele vil henge mer sammen. Vi venter også på å få spilt konserter så fort som mulig når korona er over. Livestreaming er ikke så aktuelt, selv om vi har vært innom tanken på det. Vi ønsker at første gang vi skal opptre, så skal det være foran folk,” forteller Andreas. Mads supplerer: “Vi har hele tiden hatt en ambisjon om at det vi gjør skal være ærlig. På de partiene hvor vi bruker dublerte, eller tre fire fem lag, gitarer, så er det i hovedsak for at det måtte til for å få det hele til å høres svært ut. Men utgangspunktet er at det skal være så ærlig som mulig, og det tenker vi på når det gjelder live også, at det skal være en reell live-setting hvor vi får frem det vi vil si på en ærlig og ryddig måte.”
– På de siste låtene derimot, var det mer som et semi dekka bord, der pålegget ligger framme men du er nødt til å smøre brødskiva selv. (Mads om låtene på skiva)
Selv om dere er et nytt band, så utfordrer vi dere på å nevne noen andre nye, unge, ukjente band som dere tenker fortjener oppmerksomhet. “Jeg er usikker på hvor nytt det er, men jeg husker jeg så et band for en stund tilbake på Fru Lundgreen (metalpub og konsertscene i Trondheim) , og de het Capillary. De er veldig unge men de blåste hodet av meg da jeg så de. Tror faktisk at de måtte forlate Fru Lundgreen rett etter de hadde spilt, for de var ikke gamle nok til å være der,” humrer Raymond. Mads tar over: “Jeg har blitt såpass gammel og kjip at jeg kun går og ser kompisene mine spille, så da blir det obligatorisk innavl shout-out til Haunted By The Silhouettes, som er det andre bandet til Mathias.”
Og her kommer avslutningsordene til Blodtørst: “Vi kommer fortsatt til å å levere og det vil bli muligheter til å se oss live etter hvert. Så vi håper at folk møter opp på konsertene våre, og ikke minst sjekker oss ut på Spotify. Dette er ikke det siste dere kommer til å høre fra oss, det vil komme masse mer snacks,” avslutter gutta.
«Ferd» kommer ut, for egen regning, 12. mars!
Tekst: Lars Bremnes Ese
Foto: Kristin Berg Johansson