BlackRain
Released
UDR Music
Det første som slår en når man setter på Released er at vokalist Swan minner om Vince Neil. Veldig. Og likhetene mellom BlackRain og Mötley Crüe stanser ikke der heller, da franskmennene spiller en type rock som bærer et sterkt preg av åttitallet med alle attributtene det måtte bringe med seg. Første spor ut, Back in Town, er en catchy liten sak og denne positive trenden fortsetter på de første fire, fem låtene. Men så daler det fort nedover og sviskene blir altfor mange. Noen spor, som One Last Prayer, er direkte pinlige. Tekstmessig er det også gammelt nytt her, med et tonn av klisjeer. Produksjonen er absolutt på plass, men det hjelper lite da materialet er såpass ujevnt. Gutta i BlackRain blir aldri tøffe nok, eller melodiske nok og ender opp mellom to bardisker. (5/10)
Bjørnar Kristiansen