Stikkordarkiv: avenged sevenfold

Avenged Sevenfold @ Telenor Arena

Avenged Sevenfold
Telenor Arena, Oslo
10.03.2017

 

Stadionmetal for ungdommen, med storslagne skjermer, solbriller og et publikum som kan hvert eneste refreng.

Dette amerikanske bandet er ikke stort nok (ennå) til å fylle hele Telenor Arena, men i pausen før hovedbandet så jeg meg rundt og tenkte at det må da være bra med folk her uansett og bandet tjente vel en million eller to i løpet av kvelden. Og de leverte som bare det. Det hele låt bra fra der jeg befant meg, stående på asfalten. Hvordan lyden var på sidene der folk med mobiltelefoner satt vet jeg ikke, men jeg ble fortalt at den var noe grumsete.
Total fisculturismo: bodybuilding: high protein diets, lose weight and build muscle mastabol buy bodybuilding steroids oxymetholone.

Jeg nevner mobiltelefoner, ja. Da bandet spilte en rolig låt så det ut som rundt 90% av alle tilstedeværende holdt opp sine smarte telefoner og lyste i retning bandet. Lighter før 2010, mobiltelefon etter 2010. Velkommen til nåtiden. Jeg stusset på hvorfor vokalisten gikk med solbriller innendørs, men du kan vel si at det gikk opp et lys eller syv tusen for meg i løpet av konserten.

Avenged Sevenfold (8/10) sine låter er alle som én bygd opp etter et velkjent formular. Jeg forstår godt at dette er noe som trekker publikum. Refrengene satt som skudd og publikum traff riktig på hvert eneste ord. Dette var sikkert fint for vokalisten som dermed kunne oppildne publikum enda mer, siden han vet at folk er med. Synergien mellom band og publikum forsterket opplevelsen av at dette var noe stort. Når lyden ar såpass klar og tydelig, musikerne såpass gode, så var det eneste som hindret at dette ble en enorm opplevelse den rent subjektive betraktningen av et band som spilte sine velvalgte låter.

Jeg vet ikke hva alt dette kostet, men det hele var imponerende. Og for å toppe det hele hadde bandet noen store skjermer der det foregikk mye på samme tid. Et par skjermer viste bandmedlemmer, de tre i midten viste forskjellige videoer. Jeg vet ikke helt om disse fulgte tekstene eller om det bare var videoer som skulle fremkalle diverse inntrykk underveis, men imponerende var det uansett.

Rent subjektivt var dette noe av det verste jeg har opplevd. Musikken var så forutsigbar og kjedelig at jeg ikke kan forstå at folk kunne like dette. Det var absolutt ingenting som var utfordrende i en eneste låt. Vers, refreng, vers, refreng og et lite break, kanskje en solo og gjerne litt mer vers og refreng. Publikum hylte mellom hver låt, vokalisten hjalp dem i gang med sine ”heys” og det er ingen tvil om at alt er velregissert til minste detalj.

Og den trommesoloen? Jeg så Gojira for noen dager siden. Dér har du trommis og trommesolo. Avenged Sevenfold spiller i 3. divisjon der Gojira er toppen av kransekaka. Men det at jeg personlig håper jeg slipper å høre en eneste Avenged Sevenfold-låt igjen, hindrer ikke at jeg synes det var et imponerende show dette amerikanske bandet stod for denne fredagskvelden.

 

Tekst: Roy Kristensen Bakland
Foto: Kenneth Sporsheim & Terje Dokken

 

Terje:

[espro-slider id=8478]

Kenneth:

[espro-slider id=8433]

 

Avenged Sevenfold Setlist Telenor Arena, Fornebu, Norway 2017, The Stage

 

Avenged Sevenfold – The Stage

Avenged Sevenfold
The Stage
Universal Music

av7_the_stage

 

Jeg er neppe alene om å føle at Avenged Sevenfold havnet i en liten identitetskrise etter at The Rev døde i 2009. Hail to the King var et nikk til gamle helter, og ble derfor ikke helt et A7X-album av den grunn. Nå kom plutselig det nye albumet med nok en ny trommis, Brooks Wackerman fra Bad Religion, og heller ikke dette høres helt ut som A7X i mine ører. Joda, Brooks gjør en fantastisk jobb. Det gjør også resten av bandet, men jeg savner lekenheten fra tidligere. Kanskje bandet bare begynner å bli mer voksne, og i så fall kan de vel ikke kritiseres for dét. The Stage er langt fra dårlig. Det er faktisk ganske bra, bare ikke akkurat det jeg håpet på. Men det blir sikkert bedre når man aksepterer det for hva det er og ikke forventer et City of Evil 2. (7,5/10)

Thomas V. Kirkeby