Behemoth /At The Gates / Wolves in the Throne Room
Rockefeller, Oslo
27.01.2019
Metal-maktdemonstrasjon!
USA, Sverige og Polen inntar scenen og besørger en real metal-festaften en særdeles snøfull søndag i hovedstaden.
Det er alltid herlig å dra på konsert når hovedattraksjonen får følge av band som ikke bare fungerer som en unnskyldning for å oppsøke baren, og denne kvelden var det et variert knippe band – alle helt i bresjen for sin del av sjangeren – som skulle smelte nedsnødde metal-hjerter på et fullstappet Rockefeller.
Det føles på mange måter urettferdig å skulle anmelde et band som bare får spille tre låter, men det hadde vært enda mer urettferdig å ikke gjøre det. Og det er tross alt lange og episke låter de øko-post-svartmetallerne i Wolves in the Throne Room (7/10) leverer. Sist de spilte i Oslo, var de headlinere på Parkteatret, og låt da en tanke statisk og nesten litt pent. Om det er er mange månedene på veien eller rollen som underdogs med alt å bevise som har satt sitt preg, vites ikke, men de amerikanske ulvene virker sultnere enn sist, og imponerer stort med et atmosfærisk, suggerende og storslagent sett, utelukkende hentet fra deres siste album Thrice Woven. Det blir likevel noe ufullstendig over et så kort sett, og dermed umulig å gi dem en høyere score, men dersom de presterer like bra som dette neste gang de stiller som hovedband, snakker vi minimum en nier på Hammer-skalaen!
Det er umulig å mislike den joviale utstrålingen til Sveriges smått legendariske dødsmetall-inspiratører At the Gates (8/10). Allerede to låter inn kjører vokalist Tomas Lindberg en avstemning blant publikum angående hvorvidt han skal prate engelsk eller svensk mellom låtene, og det høyeste brølet gikk selvsagt til mannens morsmål. Gøteborg-bandet byr på en real dose kontante riff og teknisk brillianse, og er tightere enn spandexbuksene til Vince Neil, og overbeviser på en måte kun et band som har skrevet store deler av regelboka kan.
Underveis kan de riktignok bli litt FOR duktiga, og soundet kunne godt ha vært litt mer rufsete, men sånt blir bare flisespikkeri. Når de mot slutten drar til litt ekstra og virkelig groover, er alle glisende fornøyde, både i salen og på scenen.
Og så var det tid for kveldens headlinere. De polske veteranene sto første gang på Rockefeller-scenen i 2002, og denne scenen dominerte de med en selvfølgelighet og autoritet som få kan matche nå, 17 år og 5 album senere. Fra introtapen som akkompagnerer et oppnedkors smakfullt anrettet på et norgeskart, er det åpenbart at Behemoth (10/10) anno 2019 er lyden av skap som settes på plass! Hovedvekten av kveldens låter er hentet fra bandets siste epos, I Loved You at Your Darkest, og holder seg i hovedsak til til de fire siste skivene sine, med to godbiter fra 1999-klassikeren Satanica kastet inn til glede for gamle lyttere.
Dermed KUNNE det blitt surmuling, enten fra de som helst skulle sett at de krydret med eldre saker eller de som ville hatt mer enn to låter fra The Satanist, men når de åpner med Wolves ov Siberia, som øses ut som mørk lava over Rockefeller, er det soleklart at det denne kvelden er Nergal og co som dikterer hva vi skal like, og vi har bare å prise oss lykkelige for at vi får lov til å ta del i deres verden av flammer (så masse deilige flammer!), røyk og deilig blasfemisk metal! Det er profesjonelt til fingerspissene, men uten å være i nærheten av å bli klinisk, og live glir nye og eldre låter sammen på perfekt vis, så man glemmer alle tanker om at noe skulle «mangle».
Det blir fåfengt å fremheve enkeltlåter i en konsert som rett og slett er så kjemisk fri for dødpunkter at man overhører voksne menn som kvier seg for å oppsøke toalettet fordi de ikke ønsker å gå glipp av noe, og når kvelden avsluttes med at bandets fire medlemmer spiller marsjtrommer over tonene av outro-tapen er budskapet behørig hamret inn: Behemoth kom, Behemoth så og Behemoth erobret Oslo!
Tekst: Espen Nørvåg Slapgård
Foto: Terje Dokken
[espro-slider id=12852]
