Armored Saint
Punching the Sky
Metal Blade Records

Hele fem år har det gått siden helgenene fra LA (Los Angeles) beriket oss med nytt studiomateriale i form av Win Hands Down. Og jaggu har de brukt tida fornuftig. Tro mot sin oppskrift siden 80-tallet  leverer veteranene nok et fenomenalt heavy metal album som virkelig viser hvor skapet skal stå. Det hele starter med det majestetiske tittelsporet, et av albumets sterkeste spor, men jeg kan med hånda på hjertet meddele at her er det ikke en eneste kjip låt. John Bush synger også like bra som han alltid har gjort, og resten av gjengen høres ikke det grann eldre ut enn de gjorde i glansdagene. Punching the Sky låter beint igjennom friskt, moderne, vitalt, sultent og ja du skjønner hva jeg mener. Jeg blir faktisk sittende med ståpels flere ganger under gjennomlyttingen og det er dessverre ikke noe som skjer så altfor ofte lenger.

Et par av sporene skiller seg virkelig ut og fremkaller det hvite i øyet. Låtene jeg da snakker om er Do Wrong to None og Never You Fret hvor fellesnevneren er glitrende gitarspill fra duoen Philip Sandoval og Jeff Duncan. For ikke å snakke om Gonzo Sandoval som slår det remmer og tøyler kan holde gjennom hele skiva. Sist, men ikke minst loser Joey Vera det hele i land med sitt basspill som kan sprenge fjell. Lyden er også upåklagelig. Det låter dynamisk, fett og som alltid med et Armored Saint album så får du høre samtlige instrumenter i lydbildet. Og det er nettopp denne dynamikken som er noe av det viktigste (bortsett fra sterke låter selvsagt) i maskineriet. Kort oppsummert et knallsterkt metal album fra helgenene som sannsynligvis vil seile inn på topp 10 over årets beste skiver. Dette er definisjonen på rotekte heavy metal anno 2020! (9/10)

Pål J.Silihagen