Acid King
John Dee
22.Juli, 2017

 

Acid King bød på en høylytt, dronete kveld på John Dee sist lørdag.

Inne i den mørke og trange kjelleren på John Dee, gjør de langhårede stonerne i Acid King (7/10) sin entré til den dramatiske introen Red River. De går på presist kl. 22.00, men det er ikke før femten minutter uti låta at vokaler blir inkorporert. Det er forbausende få tilskuere å se her denne lørdagen sammenlignet med stonerkonserten som fant sted på Blå dagen før, signert Elder. Selv om Acid King står litt i skyggen av ovennevnte arrangement, var seig headbanging og vill luftgitarspilling faste elementer gjennom hele gigen. Det skulle bare mangle også, for det er tross alt første gang de spiller på norsk jord.

FjerdelåtaInfinite Skies får en til å lure på om bandet har funnet en forsvunnet demotape fra tidlig Black Sabbath, for nærmere enn dette er det vanskelig å komme. Lori S., selveste frontdamen i Acid King, ga ikke mer tomprat enn nødvendig utenom en kjapp ”howareyouguysfuckingdoing?!” her og der.

Av de utallige konsertene jeg har bevitnet på John Dee så langt, slår denne meg som kanskje den aller høyeste hittil. Jeg befinner meg helt bakerst i salen, godt polstret med ørepropper og en øl i hånda, selvsagt. Øreproppene hjelper ikke, hele kroppen rister og det tar ikke mange sekunder før ølen jeg pent setter fra meg på bordet dundrer av gårdeog faller på gulvet. Dronenivået er med andre ordkolossalt, og jeg kan ikke annet enn å synes synd på de uten propper.

Når de spillerCenter of Everywhere fra den siste utgivelsen Middle of Nowhere, begynner det å koke blant fansen, og det headbanges lidenskapelig og rytmisk til.

Lori takker publikum for oppmøtet og forlater scenen med resten av bandet. Det går ikke mange minutter før bassisten, Rafael ”Rafa” Martinez er tilbake på plass, men nå ikledd et oppblåsbart haikostyme – en sannelig fryd for øyet! Resten av bandet kommer like etter med en kake, og publikum blir bedt om å synge bursdagssang –på norsk –til bursdagsbarnet Rafa. Det er det ikke mange som får med seg, ettersom hele salen synger ”Happy Birthday” av full hals. War of The Mind advarer mot at konserten snart er over, og etter en time med intense bassvibrasjoner så er det ærlig talt helt innafor. Droning er som regel digg, men det ble litt i drøyeste laget denne gangen.

 

Tekst: Monique Mesquita
Foto: Pål Bellis