Tusmørke @ Blå

Tusmørke/Black Magic
Blå, Oslo
12. mai, 2017

 

Fredagen er for mange et hellig fenomen der arbeidsuken er ferdig, og man er mer enn litt klare for helg med det som måtte følge med der. Selv tok vi turen til Blå denne fredagskvelden for å få med oss både svart magi og mørke tilstander som en god start på helgen.

Først ut var nettopp Black Magic (6/10). Det å være først kan fort bety at det er litt folketomt, men idet bandet satte i gang begynte det fort å komme folk på løpende bånd, klare for konsert. Førsteinntrykket var at alle kanskje ikke helt hadde dagen, der Jons vokal fremstod som noe «shaky» og resten av bandet litt ute av synk. En som skilte seg ut var Christoffer Bråthen, både på bass og på backing-vokal, med en stødighet som gjorde seg.

Men dette betyr ikke at Black Magic består av dårlige musikere, for det er tydelig at de både kan skape gode riff, spille og lage god stemning. LåtaFire and Ice gjorde seg godt live, og selv da teksten ble litt glemt oppi det hele, satte ikke dette noen stopper for bandet. Litt usikkerhet til tross, er det alltid et godt tegn når folk ikke vil at siste låt skal være nettopp den siste, men der fikk vi til gjengjeld alt det som det virket som om bandet hadde forsøkt å levere hele konserten: tempo, nyanser, gammelt møter nytt og råbra spilling, i et hav av svart magi.

Neste på programmet var kveldens hovedaktør, Tusmørke (8/10), og med ny skive og generelt sett godt liverenommé, var det bare (om enn noe stående) å benke seg til. Det første som slo en var hvor trygge og erfarne de virket fra første sekund, med en fyrrig intro med fløyte og klokker og eksperimentell dans som skapte et nokså psykedelisk, dog velfungerende helhetsinntrykk. Lyden var på plass, det samme var nyansene og det var generelt sett en balanse i alt fra rituelt preget backdrop, rituelt inspirerte dansere og musikken i seg selv.

I tillegg til dette er ikke bandet fremmed for det som ligger bak det de formidler, og vi fikk gratisforelesning i historie som på et eller annet vis sømløst passet inn i selve konserten, som på svært pedagogisk vis gjorde at vi satt igjen med et par gram mer kunnskap om mennesker i myr, menneskeofring og offergaver – alt med en humoristisk tvist, slik som da vi ble fortalt at ”…det å bli ofra var til ditt eget beste.” Sammen med konspirasjonsteorier om Olav Thon og mer til, stod vi alle og lo samtidig som vi fikk kose oss med det musikalske.

Bandet virket også å ha en stadig utvikling der de alle ble mer sikre på seg selv, Benediktator ble stadig mer stødig på vokal og fløytespillinga til Krizlanådde et nytt nivå. Etter hvert dalte stemningen blant publikum litt, dog, og det kunne virke som om programmet var litt vel langt i forhold til dets innhold for folk denne fredagen. Allikevel fikk Tusmørke oss alle til å kose oss glugg med både musikk, historietimer og danseshow, som en mørk og god start på helgen.

 

Tekst: Mari Groven Holmboe
Foto: Guro Torget